Sommeraktiviteter

Vi står han a'!

..vi er da vel en ekte vannhund? Regnbyger og storm i kastene...men Cherie sitter standby og følger med på alt som rører seg. For å unngå at disse to damene skal gå i oppløsning, så må vi ha de i bånd...så snart de har sjansen er de nede i sjøen...og det kan tære på potene (har vi erfart tidligere).

Så her sitter hun da!

Topptur!

Vi har skaffet oss "10 på topp"-kortet for Vestvågøy. Dette er 5.turen denne sesongen. Først opp på Guratind...for det er "heim-tinden" til  mor. Og da hjelper det ikke om den strengt tatt ikke står på lista: opp må vi! Og disse to går trofast; bruker "hanefot" slik at jeg kun har ett bånd å passe på. Det kan bli litt knuffing, for Cherie er en liten ertekrok. Regner med at dette går over med alderen.

Her vi på Guratind; 581 moh.

Så var det Bulitind (egentlig Bjørntind...men noen artigkarer har satt nytt navn på kartet): 560 moh

..noen holder på smilet bedre enn andre...

men på tur ned blir det morsommere! En hver vannpytt prøves...selv om det er begrenset plass:

..og så møtte vi noen av de "innfødte"...denne gjengen var litt oppstarnasig og nektet å flytte seg gitt! Selv Tarscha ble spak her...

Løsningen her ble å ta i bruk "påplass" og "gåfot"...så kom vi stille og rolig forbi de måpende ulldottene som sperret stien. Da var jeg stolt over jentene!

Vi bor midt i matfatet!

Vi skal ikke påstå at fjorden koker, men fisk får vi! Og jentene koser seg! Med både fersk & tørket!..og som nystekte fiskekaker!

Blodspor!

Endelig fikk vi forsyning fra slakteriet! Og i går ble 2 spor lagt i Klokkervika. I formiddag ble 2 rådyr sporet opp! De er flinke og ivrige begge to. Cherie fikk store utfordringer. Først hadde da to campere greid å slå opp telt over sporet hennes (er det mulig? Hun skulte og boffet, men greide heldigvis å konsentrere seg igjen...oo de så litt redde ut!), deretter hadde jo sporleggeren (...ehh) lagt sporene i kryss.. slik at Tascha egentlig sporet opp Cherie's rådyr..men jammen kom vi på rett kjøl. Ved hjelp av GPS...jeg har mye å lære her hvordan det fantastiske verktøyet egentlig kan brukes.  Så slitne blir vi etter en økt i sporet!

Men nå blir det hyppige spor kommende 14 dager!

Fri for flått & pelsstatus

Det er helt herlig: ingen flått (skogbjørn)! Vi var ille plaget på Østlandet, men her er vi ennå skånet. Har vært innom veterinær og ordnet slik at de for første gang skal få dråper når vi reiser sørover igjen. Det er ikke hyggelig med de skapningene i pelsen! Og så...Cherie har mistet all den herlige valpepelsen! Det er ikke mye hund igjen; spent på hvordan det går på utstilling om vel en uke. Håper dommeren faller for sjarmen (hun er en glad hund...og med masse konkurranseinstinkt)...og så får vel mor smile så godt hun kan. Men Tascha har derimot fått tilbake all sin prakt; volum, farge & glans. Det hjalp med for-bytte i mai...og så fisken da...trur eg.

Det ER rådyr i Lofoten også!

Dette er jo en sensasjon, så ikke finn på å tips pressen om dette, men Tascha & Cherie har sporet opp rådyr på Ballstad i Lofoten.  Nesene fungerte i Lofotterreng også...til tross for mye som kan forstyrre...herlig fiskelukt....hvite pelsdotter (Cherie er veldig nyskjerrig på disse skapningene). Sporet som ble lagt var ca 400 m langr, med avhopp både på rett strekning og i vinkel. Det ble ikke så mange vinkler, men blodet var gammelt og skanken ble kun lagt i sporslutten; så dette var bra.  Bildet øverst er fra i går kveld etter at jeg hadde lagt sporet. Dette er ferskvann...og det var mye bevegelse i vannet.  Så er det bilde av Cherie som var første hund ut; 11 t gammelt spor.

Mens vi ventet på at luktene etter oss skulle gå bort; gikk vi alle 3 på Offersøykammen (436 moh). det var godt og varmt...og hele veien opp søkte særlig Tascha etter skygge. Hun er forøvrig veldig flink til å drikke vann fra drikkeflaske...Cherie er ennå litt skeptisk til det.

Så var det Tascha's tur. Nå var sporet 17 t gammelt..og som dere ser: hun fant fram!Har bestilt fersk forsyning med blod  fra slakteriet...håper de ringer snart. I mellom tiden får vi se om vi kan få "gått flere topper".

Tascha 3 år

Så er vi på plass på Ballstad. To dagers kjøretur med fullastet bil og båt på henger. Det gikk veldig bra. Jentene slo seg godt til ro; tok 3 timers kjøreøkter og så pause med vann og lufting. Båtturen over fjorden gikk også greit. Her fikk ikke hundene lov til å bli med opp på dekk; det var forsåvidt like greit. Til tross for sol og blå himmel, blåste det friskt og rullet godt over Vestfjorden, så det hadde blitt tøft å sitte der i over 3 timer. Det virket som at begge to hadde slått seg til ro; Cherie var veldig avslappet da vi kom ned. Tascha var mer giret; tror nesten hun været hvor vi nå snart var. Og ved innkjøringen til Øyaveien...da var hun mer enn klar for ferie og Lofoten.

Og i dag er det 3 årsdagen hennes! Vi har ikke det beste været, men de er jo klare for vannet uansett! Så i dag fikk de lov...stor glede! Cherie hoppet og spratt mens Tascha, som alltid, konsentrerer seg om vannet og det som er nede i det! 

Utover dagen har det blåst opp ytterligere; så noen topptur ble det ikke. Samme været er meldt i morgen; så vi roer her nede i lavlandet. Båten må også vente med å komme på vannet.

Ellers avsluttet vi kvelden med tørrfisk...mmmm! Ikke så verst dette livet likevel...trur eg.  

Badenymfer

Til tross for en relativt grå dag, så var det varmt: Derfor tok jeg med 3 * 4-poter opp til Drengsrud vannet. Alle 3 har blitt helt ville etter å både.

Her kan vi ane tendenser til synkronssvømming. Nå trenges det ikke pinner lenger for å få de uti....etterhvert begynte Cherie å plukke vannlinjer. Det virket som hun tenkte at her må det ryddes. Første vannlinje satt overraskende godt fast, men hun skulle ikke gi seg. Fra land så det stygt ut. Jeg prøvde å lokke henne inn, men jeg tror det var bare en tanke i hodet hennes: "redde Joppe, død eller levende". SÅ jeg begynte å legge fra meg kamera og mobil og sko...for å svømme ut og hente henne før hun gikk under. Da slapp heldigvis festet og lille snufs med vannliljeblad kom på land...puhh!

Nå hadde hun visst lært teknikken; hun plukket en og en vannlilje og svømte inn til land...for så å kaste seg ut igjen. Jeg måtte avbryte aktviteten da jeg så at hun ikke hadde tenkt å gi seg...og det beynte faktisk å synes at her hadde noen herjet :-(

Det aner meg at neste aktivitet vi må begynne med er jaktkurs??? Cherie har hvertfall talent der også.

Ellers har vi gått blodspor både i går morges og i dag. Nå har jeg blitt litt lat...testet Tascha i går...og hun har ikke problem med å ta spor som er over 20 t gamle...så jeg legger spor på kvelden, går med Cherie neste morgen (dvs ca 12 t gamle) og kommer tilbake mot kvelden igjen (da tenker jeg at event lukter etter Cherie og meg har dunstet bort) med Tascha. Og Tascha kan dette. Stødig! Cherie blir bedre med øvelse ser jeg, så jeg tror nok at i september så er hun også "premiehund". Det stemmer nok det Mette antydet; hun er ung og er i en "spøkelsealder"...i sporet i dag lå rester etter en ølfalske som gjorde at hun stoppet helt opp og rygget. Heldigivs tar hun nå kommendoen søk (bruker armbevegelse og ordet søk), så vi kom igang igjen. Og "rådyret" er fanget og tilbake i fryseren ;-).