Jula vårres!

Vi turte ikke starte med Vårres jul for det ville vel vært rent plagiat ;-)
GOD JUL forresten; det rakk vi ikke å si før julen startet. Det har gått i ett. Og det har ikke vært de firbeinte som har er årsaken. Tvertimot tror jeg desember ble en fryktelig kjedelig måned for jentene. Og du verden som de fant på etterhvert! En dag var det kommoden med alle votter og hansker som var endevendt - og saueskinnsvottene til mor flådd (!), neste dag fant vi bare igjen lua etter en nisse som er søkk vekk! Så var det en ulykkelig tovet ull-mus som mistet halen ...og selve musa var redusert en del...effektiv lavkarbo??
Men...SÅ ble det endelig jul! Masse god mat - artig samvær med både to - og firbeinte - gaver

Mens vi venter....hunder hadde ingen adgang til kjøkkenet

...noen hadde fylt lommene med kransekake og fikk maange venner..

Endelig pakke til Tico...og vi andre følger spent med.

Tascha åpner sin pakke

og når kvelden er på hell, så blir vi så salige...

William på besøk 1.juledag

 ...og litt mageondt! Magene er nå primet på pepperkake - så ei skål med pepperkakehjerter merkes ikke lenger.
Og etter det maratonløpet, var det tidlig opp og avgårde til Gardemoen på 2.juledagsmorgen. Mor hadde strevd over en uke med å få "sydd sammen" en julereise til paradiset vårt - litt sent ute med å bestemme seg og da blir det en utfordring å finne plass for 2 hundebur i bagasjen på samme fly...helt fram til Leknes. Vi har nå testet tålmodigheten til Widerøe's salgskontor: den er stor. Godt de ansatte har ståpåvilje og godt humør...det gikk i boks til slutt! Men for ei reiserute! Det endte med Norwegian til   Bodø på formiddagen, en del timer på flyplassen i Bodø og så med Widerøe til Svolvær. Der ble vi hentet av mors kusine og kjørt vel 7 mil til Ballstad. Bagasjen - bagen - manglet, men det viktigste var med: jentene! Og  de oppførte seg eksemplarisk. Ikke en lyd å høre - annet enn da Cherie antakeligvis så meg gå ut fra flyet i Svolvær...og hun sto innelåst i et bur i flyet og kunne ikke komme etter - da kom det et lite ul. Alle timene i Bodø var bare kos, mor strikket og jentene lå i ro: sov og observerte alt etter som livet gikk sin gang på flyplassen.

Vel framme var det rett ut og å se seg om - på plassene sine fra i sommer og så inn for å finne vann- og matskål. Etter en god natts søvn, har det vært småturer ute, avslapning inne...besøk har vi hatt og endelig kom bagen med klær og utstyr. Maten hadde vi heldigvis i håndbagasjen. Og nå har stormen etter Cato og Dagmar kommet til Ballstad. Mor er glad vi kom i går - til tross for 13 timers reise - Tascha er slettes ikke begeistret mens Cherie tar det hele med stoisk ro. Nok et "juletre" er pyntet og jula fortsetter:

I mangel av juletrefot, bruker man en krok i taket: GOD JUL!

Det snør - det snør!

Endelig! Lys i mørket! Vi var ute og gikk kveldstur i det sedvanlige mørket...jeg gikk bare inn med jentene og for å hente lommebok..og da snør det!
Etter ha gjort unna ærenet mitt, fikk jentene komme ut i "jomfrusnø"...Tascha sto skeptisk på trappa før hun våget seg ut. Da første snøballen suste av gårde, var de helt med begge to. Løp og prøvde å ta baller i lufta, landet sidelengs, opp igjen og spant videre...tjohoi!

Kanskje det blir litt enklere å våkne i morgen tidlig.....

Vardåsen i adventstid

For ett år siden oppdaget vi at Vardåsen var et flott turalternativ også vinterstid - da vasset vi snø og mange kuldegrader. I dag var så vidt at temperaturen vippet under null, men likevel nok til at det var litt frost i bakken og småskummelt på ett par plasser. Med andre ord en veldig behagelig tur! Jentene fikk løpe fritt mye av turen - og det var kos! De leker med hverandre - finner pinner (jeg kaster ingen!) og har drakamp, erter og får mye fin mosjon av det spretne som de er begge to:

Vel hjemme har de køyet begge to; det puster så beroligende rundt meg ;-)....har tent i ovnen og tent ett par stearinlys...har litt "hemmelig" arbeid å gjøre - det er jo snart jul.

Møte med Beathe, Anna og Cosmo

Etter 2 år fikk vi endelig møte Beathe igjen. Med oss var Anna og - så rosinen i pølsa (spør du Cherie) - broder'n Cosmo. Beathe er jo oppdretteren til disse 2, og det er nok morsomt å få se hvordan det går med de man har fostret opp.

Og bra går det jo! Friske og sunne, nysgjerrige og glade....full av fart, men også med en "Av-knapp". Cherie husker nok Anna veldig godt -for hun vil gjerne vise all sin kjærlighet...hele tiden...og det er ikke tingen i disse tider med sølevann og sand. Bror og søster fikk løpe rundt inne på området på Veterinærhøyskolen mens vi ventet på at Beathe skulle få pause fra forelesningen sin. Sola tittet fram etter en "storm"full morgen (det regnet  og blåste godt tidligere på dagen) og det var kjempekos. Vi kan vel slå fast at Cosmo og Cherie kjenner hverandre igjen - selv om det går  mange måneder mellom hver gang vi sees. Det er er helt herlig å se på de.

Så kom Beathe...og med Espen fra Din beste venn - Tascha's store favoritt! Tascha har gått på to lydighetskurs hos Din beste venn og det ene med Espen som instruktør...hun forelsket seg totalt! Gjorde alt for å få oppmerksomhet fra ham...og hun gikk jo ut som det kursets "beste elev"...spørs om det var litt gjensidig ;-). Koselig å se ham igjen var det - og veldig hyggelig å treffe Beathe! Den lille timen gikk alt for fort...har jo så mye vi gjerne vil snakke om: aktiviteter med tolleren og mulige parringer. Cosmo er populær..og det er ikke så rart. (Cherie må nok vente ett par år - for vi har så mye vi skal lære og gjøre før alvoret tar oss).

Denne karen sto så freidig midt på plenen...Cherie lurte fælt  på hva  han gjorde der...

Cherie og jeg reiste kollektivt til byen - skikkelig miljøtrening! Tog til Skøyen, buss til Adamstuen, og retur ble med trikk til byen og toget hjem. Hun tok dette på strak arm, rolig og fin,  - og - ikke overraskende- sjarmerte hele veien.

Her venter vi på toget - og passer på blomsten!

Besøk hos "doktor'n"

Så var det gjort! Alle kulene åpnet og det var heldigvis talgkjertler alt sammen. Den som hadde utviklet seg var kraftig betent. Jeg syntes Tascha var ekstra varm i går;og det er sjelden hun "kryr seg" tett innpå meg, men det gjorde hun i natt. Så å ta kontakt med dyrlegen var det første som ble gjort i morges. Dessverre var ikke vår egen tilgjengelig før på neste mandag, så det ble Christian og Tico's dyrlege som tok i mot kl 12 i dag.
Men det gikk bra, og etter besøket fikk hun være sammen med Christian og gutta til vi kom og hentet henne nå i kveld. Godt å se hun kom svinsende oss i møte, og et inderlig godt møte med Cherie (mens hun var skikkelig gretten mot guttene ;-) ). Så nå er vi hjemme med "talatutt" som hun slettes ikke (!!!) vil ha på ( det ene forsøket vi har gjort viste bare staheten i tolleren!), så det blir spennende å se hvordan vi skal løse det i morgen...men det er i morgen og ikke i dag: i dag koser vi. Antibiotika i store doser skal også ned..og så tror jeg det er slutt på å bruke den turselen vi har brukt til nå. Jeg tror den har gnaget akkurat der denne kulen ble så stor.

Ellers tror jeg stormen "Berit" rakk å ta en tur innom oss tidlig i dag; bare se hva som skjedde med det nybygde pepperkakehuset som stod på benken og ventet på å bli pyntet til jul:

Halve taket, gavel og en sidevegg er "revet" bort!

Tollere!

DOGS4ALL - 2011

Så har Cherie stilt for første gang i championklasse. Jeg var litt i tvil om vi skulle stille - det er røytetid i huset og jeg var redd for å stille en naken hund...igjen. Denne uken har det vært mye reiser også, så vi har ikke holdt ved like lydighetstreningen og slettes ikke "ringtrent". Men frøkna var påmeldt og vi skulle til Lillestrøm og se på broder'n ;-)..Cosmo skulle også stilles. Det var 71 påmeldte tollere og canadisk dommer - spennende.
Cosmo gjorde det kjempebra - fikk Excellent og CK...og gikk bort og vant Åpen klasse! Men i kåringen videre ble han ikke plassert. Det skal legges til at det var en stor Championklasse med mange flotte hunder.

Vi fikk kose oss litt med god-gutten en liten stund mens Anna var ute et ærend:

vi er litt stolte over ham (hilsen "tante&onkel"...og søster som helst ville ut og leke) !

Cherie gjør seg klar for oppgaven - godbitene er på vei!

Nesten helt til slutt, nr 67 av 71, skulle Cherie i ringen. Det var mange flotte i klassen vår også, så det var veldig spennende. Jeg håpet jo på Excellent; alt utover dette var bonus...og bonus ble det. Cherie ble plukket ut igjen, fikk CK og måtte utpå og løpe sammen med en av de andre. Det ble 2.plass i klassen og med CK hadde vi "billett" til kåringen av beste tispe.

På ny ble Cherie tatt til side sammen med 4 andre...og etter nye løperunder fikk hun jammen 4.plassen (av 38 påmeldte tisper!).

Dette var over alle forventninger...for jeg merket at konsentrasjonen ikke var på topp - det lønner seg å trene i forkant slik at hun er helt på hugget i oppgaven. Men da har vi erfart det også.
Kritikken: Ex.wedged shaped head. Uses tail well. Good bone. A little soft in topline and narrow in hind (?) quarters.Front a little loose. Dommer: Mike Macbeth, Canada.
Jeg legger også med video fra Hamar - da Cherie ble norsk utstillings champion:

Tascha satt i bilen og ventet; og etter en liten runde i butikkene - hvor jeg traff igjen instruktøren fra sporkurset i NBF (Evjemoen)- og far fikk sett på presentasjon av tjenestehunder - noe som gjorde inntrykk på far (kanskje jeg får ham med meg nå på spor?...vi har jo ivrige snuter), satte vi snuten hjemover og fikk etter en kjedelig uke endelig en god, laaaang tur. Herlige jentene mine - sånn glede over å være ute, få løpe fritt, kjempeflinke på innkalling begge to - dette er terapi!
Mandag må jeg ta kontakt med veterinæren vår; Tascha har noen kuler som vi egentlig ikke tror er noe farlig, men nå har den ene begynt og utvikle seg. Hun liker ikke at vi tar på den -og jeg tror den er en pussbyll som nå må bort...og da får vi ta de andre 3 vi har funnet også. Ikke noe morsomt, men nå må vi....

..ut på tur.

Det er smått med nytt; hverdagen krever sin "mann" og når det attpåtil er mørkt når man drar på jobb og mørkt når man kommer hjem...ja, så blir det lite "hundemoro".
Men denne helgen har vi kommet oss ut på ordentlig tur - og bytur! I går gikk jentene og jeg hjemmefra opp Vardåsen via Gulhella. Den flotte blåmerkete stien som vi gikk mye sist vinter -og som vi jammen skal gå mye i år også - helt herlig. Passe kupert, fredelig og spennende, friskt og godt. I starten på løypa - før de hadde fått slippe løs - møtte vi en rolig og fin flat-frøken. Det ble et nydelig møte mellom hundene for denne jenta sendte ut helt tydelig dempede signaler. Hyggelig prat mellom hundeeiere ble det også før vi vandret videre - og nå uten bånd. Vi fikk en jogger med nok en flat etter oss - og det tror jeg var en gutt for Tascha ble helt fra seg. Hun er i et merkelig lune om dagen - lurer på om hun er kjempe "valpe-syk" - hun prøvde iherdig å skulle henge seg etter ham...og joggeren måtte sette bånd på flaten for å få ham med seg.

Resten av turen var vi alene - jentene hoppet og spratt rundt i lyngen, flinke på innkalling begge to og da vi kom ut av skogen ved Vassbunnen, var det helt greit å gå tilbake til båndene igjen.

Så skulle mor på venninne-besøk i Oslo. Siden vi fortsatt har en bil for lite, så ble det kollektiv reise til byen. Cherie fikk være med, så slapp far å ta seg av to hunder hele kvelden. Først tok vi tog til Nationalteateret, derifra bar det videre med T-banen til Haugerud. Cheire sjarmet hele veien; konduktører og medpassasjerer. Satt og viste alle sine kunstner mens vi ventet på T-banen ;-)...og lå rolig ombord i vogna (etter å ha sjekket noe søppel).

Og vel framme var det et godt møte mellom verten Elmer (10 år gammel labrador retriever) og frøkna - han delte gjerne vannskål, kveldskos og lufteturer i hagen. Cherie tok gjerne i mot, men det var litt verre å dele mor med ham ;-)....men da sa fra mor fra så alt roet seg.
I dag har vi så gått en kortere runde via Båstad ned mot Hvalstrand og tilbake; kos hele veien. Eneste som er litt merkelig, er Tascha's underlige søking i alle mulige hulrom.

Det virker som hun prøver å finne seg huler;dette driver hun med hjemme også - kan det være innbilt svangerskap? Det er litt overtid i forhold til siste løpetid, men det er melk i spennene og hun kaster mye pels om dagen også. Cherie er ikke så ille.
Uansett - vi har koset oss på tur: jentene er solstråler i en ellers litt grå hverdag ;-)

Endelig på sporet igjen

Det har vært kjedelig nå ett par uker; 

Slaraffenliv på en fredagskveld - Beat for Beat på TV 

først hadde vi besøk og William ble døpt, så ble jeg kraftig forkjølet. Aktivitetene for Tascha og Cherie har i denne perioden begrenset seg til de vanlig små-rundene - ingen langturer og heller ikke lydighetstrening. Og etterhvert merket jeg det på jentene - de begynte å bli oppfinnsomme ("man har ikke mer gøy enn man finner på selv" syntes å være mottoet)  ;-). Har jo lest at Beathe har observert forskjellen på aktivitetsnivået til toller og eurasier - og det kan bekreftes å stemme. Tolleren er våken, observant og kjapp i hodet - krever aktivitet. Jeg var jo litt spent i ukene etter ulykken: her var de jo vant til sportrening ett par ganger i uka og lange turer. Men selv 10 minutters økter med lydighetstrening så ut til å mette aktivitetstrangen - det sammen med turer i relativt kjedelig terreng var tydeligvis greit nok.
Fredag kom vi oss endelig på en god tur. Fikk testet innkalling - Tascha fikk et lite kick hvor hun tydeligvis valgte "å stenge lukene" og ble borte. Cherie hang seg på, men valgte raskt å komme tilbake likevel. Dette irriterte meg, men valgte å ikke si så mye. Tascha ble tatt inn i bånd en stund mens Cherie fikk løpe...kalte inn, belønnet og lot henne løpe igjen...kommanderte stopp..kalte inn og belønnet. Sånn gikk vi gjennom Spirabukta,og på andre siden av Konglungen inne i skogen fikk begge løpe fritt igjen. Da gikk det greit gjennom hele skogen - kalte inn og belønnet. Også da vi møtte folk med hunder, hørte de etter. Da vi fikk hundene helt innpå oss - de var løse - så fikk jentene også løpe løs. Det gikk kjempefint både i møte med hundene og komme seg videre på turen.

Cherie og Tascha i Essvika

I går fikk jeg lagt spor igjen - etter 2 mnd's pause. Det føltes så lenge siden at jeg lurte på om jeg kunne dette fortsatt. GPS'en fungerte sånn halvveis, men jeg valgte å merke avhoppene, sårleie og sporslutt - i tillegg til sporstart -  med merkebånd for å sikre litt. Marka var jevnt fuktig og i tillegg regnet det godt i natt. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville gå. Da vi dro ut var det ca 10 gr og sol. Tascha fikk begynne - dette fordi det første sporet jeg skulle gå var det jeg var mest usikker på. I dette området har jeg rotet meg bort før (fant nemlig et merkebånd midt inne i skogen!) - starten var litt typisk Tascha: litt hopping hit & dit (så det er viktig med stram line i starten for å få dempet henne ned litt), men så var hun roligere, tydelig og gikk fint. Greide første avhopp greit, men så var vi inne på "tørr" furuskogbunn. Her er det ingen vegetasjon å støtte seg på - kun brune barnåler og kongler i tillegg til kvist. Vi rotet mye - jeg husket ikke, GPS'en hadde ikke greid å registrere her (kun tatt en shortcut) - så det var bare å la Tascha jobbe. Innimellom gjorde hun andre ting ("toalettbesøk" og så litt på meg - og omgivelsene) mens jeg strakk ut armene - litt oppgitt "jeg vet ikke" - og ventet på respons. Tilslutt var vi på sporet igjen...og herfra gikk hun bare bedre og bedre. Sårleie ble påvist og vi fant alle merkene etterhvert og til slutt skanken!
Cherie's spor hadde jeg lagt i et område som jeg kjenner bedre. Hun var også litt springende i starten, måtte holde henne litt igjen til jeg var sikker på at hun gikk sporet. Så gikk hun veldig bra - lenge og jeg tenkte at hun har ikke glemt kunsten!...jeg lot henne gå og fulgte på uten å sjekke GPS'en -stusset litt da hun skar nedover en skråning i tett buskas - men jeg mente at jeg hadde beveget meg ned i det området. Draget i lina var uvant sterkt; til tider var det som hun ville dra meg overende. Da begynte jeg å stusse og stanset henne for å sjekke - og vi var ikke på blodspor ihvertfall! Hva hun hadde ferten av er ikke godt å si - jeg har opplevd dette en gang tidligere med henne (den aller første sporprøven hvor dommer var klar på at vi ikke gikk blodspor) - antar derfor at det må ha vært vilt i nærheten. Så stram line / høy fart på Cherie er mao ikke noe godt tegn!. Jeg gikk tilbake, Cherie tok opp blodsporet igjen og herfra gikk det rimelig greit. Hun måtte holdes litt igjen innimellom - tydeligvis fert av noe spennende -  men vi taklet avhopp i vinkel, passerte sårleie (her markerte hun ikke) og fant sporslutt.
Så fikk vi demonstrert at det er viktig å trene jevnt - vi kan ikke gå rett på konkurranser etter lengre opphold. Men jentene var glade og ivrige - godt å få brukt hodet igjen! Og det var godt for meg også - frisk luft & bevegelse er topp!
Må bare avslutte med bilde av Tascha - sørgeul da hun måtte stå inne og vente mens vi tok skrytebilder av Cherie:

...det går virkelig ikke an!

Gode dager

Den siste uken har vi hatt det godt - jentene og jeg. Vi har utfordret oss selv og fått til mye. I forrige uke la vi avgårde mot Vardåsen (det er lenge siden det!) da regn og tåke forsvant. Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med meg i stigninger...jentene var jeg ikke så redd for, men det gikk bra! Her er Tascha og Cherie på Vardåsen:

 Vi hadde med niste til alle 3; og her nytes tyggebeinet...midt i et kantarell-felt ;-) Da Tascha var ferdig med beinet sitt, begynte hun og snuse rundt...og jammen gikk kantarellene ned også. Hun kan nok ikke brukes som kantarell-sporhund ;-)

 Cherie er veldig nær himmelen - trur eg:

 På tur hjemover igjen stoppet vi på en liten grusbane og trente lydighet. Se på ei snuppe som er god på "På plass":

 mens Tascha fikk utfordret tålmodigheten sin. Litt vanskelig, men jeg synes hun blir flinkere for hver gang vi gjør denne øvelsen. Cherie har heller ikke vondt av å trenes på dette.

En annen dag gikk turen utover Konglungen igjen; her har vi funnet en blåmerket sti som går helt nede ved sjøen:

I dag møtte vi Christian & Nina med Tico & Schanto ved Vettre og så gikk vi samme turen, men i motsatt retning. Dermed fikk de firbeinte løpe fra seg i skogen - fin gjørmebehandling ;-) - før vi kom til Spirabukta og sola. Her ble det lang badepause for de firbeinte - de svømte og svømte. Hentet små og store pinner; Tico og Cherie konkurrerte som vanlig om å få tak i samme pinne først. Tascha og Schanto fikk sine egne små henteoppdrag.

og for den som ser godt etter, så er Cherie så når - så nær på å apportere en levende and...det er vel ikke helt etter "toller-oppskriften"? Anden dukket i siste øyeblikk og vi så den kom opp igjen...så det gikk bra.
Avslutningen var tyggebein til de firbeinte og rundstykker til de tobeinte i sola....før vi vandret tilbake via Løkenes til Vettre og hjem....herlig var det!