Den evige toer?

I dag har vi vært på ny ordinære blodsporprøve; denne gangen hos Vestfold - Buskerud Dachshundklubb. Prøven ble holdt ved Hillestad (Holmestrand) og det var en dag med gode forhold for spor.
Begge jentene hadde fått plass; totalt var det 17 startende hunder. Det var tidlig oppstart og velorganisert, så det det hele var overstått kl 12!
Vi fikk en dommer vi har gått for tidligere, men det hadde ingen betydning for oss siden Tascha allerede er "champingong" og Cherie har de 3 ggr 1.premie som hun trenger - med ulike dommere. Så for oss var det trivelig å få gå for "kjentfolk". Trivelig sporlegger fikk vi også denne gangen, så det var veldig hyggelig og gemyttelig ute i Vestfold-skogen på en lørdag morgen.

Tascha fikk gå først og vi fikk litt av et spor. Jeg må si at vi slet sånn med busker, greiner og kratt...at jeg ærlig talt ikke husker så mye av starten på sporet. Da dette var unnalagt kom vi over i litt mer behagelig terreng, og  jeg  husker mer. Jeg syntes Tascha jobbet godt i dag, hun markerte sårleie fint og gikk flott i mål hvor hun for første gang fant skank fra en hjort...hun ble nok litt overrasket over størrelsen...men etter litt prøving, så ble den bært tilbake til bilen...som alltid veldig rett i nakken og tydelig stolt.
Så var det en konkurrents tur, og vi fikk en hyggelig prat med en annen som ventet før Cherie skulle i aksjon. Hun sto lenge og kjente på vitringen fra starten av Tascha's spor og var veldig klar da hun fikk gå ut.

Cherie fikk også en kronglete start...og mye vått terreng: myr, bekker, gjørme...kort sagt: selv gortex hold ikke her ;-). Og vi gikk av sporet ved  en større bekk og brukte litt tid på å utrede hvor sporet fortsatte. Så kom vi til et merke (spor 7!) på bakken...sporlegger lo og sa at det fikk fungere som sårleie: jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro, men vi gikk videre og rett i mål til en ny "hjort". Cherie ville bære den også, så hun begynner å komme seg. Jeg måtte da spørre hva han mente med sårleie, og da sa han at han hadde lagt sårleie i myr og det var blitt bort (fyltes med vann og dermed ikke så lett å se)...jeg tror ikke dommer gikk for løsningen med merket som hadde mistet under sporleggingen.

Tilbake i "basecamp" ble det servert pølser og kake...og sporlegger spanderte pølse på jentene; ikke så rart at han ble populær? Igjen møtte vi mye hyggelig folk  og ulike hunderaser -trivelige de også!

Fra premieutdelingen; dommer og sporlegger som vi hadde til høyre.

Igjen var det en del "smultringer" som de kaller 0.premie, noen 3.premier...og så fikk vi 2.premie på begge 2. Tascha fikk trekk for sporstarten, mens Cherie for tapet som vi brukte litt tid på (totalt hadde de brukt hhv 20 og 21 min...det syntes jeg var bra). Så tror jeg det var 4 ggr 1.premier....og dagens beste hund var et lita snelle (Norwich terrier): imponerende!
Ja, da føler mor at vi har havnet i ei lita hengemyr...vet ikke helt hvordan vi skal få løftet oss opp fra den: vi får gå litt i tenkeboksen på hvordan vi kan trene bedre.

Sporarbeid

..nå er det alvor; ikke bare blodig!
Vi har begynt på sporkurs hos Camilla; det er ren luksus for vi er bare 2 kursdeltakere. Det gjør at vi får god tid til å legge spor, gå spor, diskutere og evaluere og vi har det veldig hyggelig: timene går fort og det blir gjerne veldig sent før vi finner hjem igjen. Nå skal det føyes til at  mor tror det er veldig greit at vi ikke er flere, for til tross for de enorme skogområdene som vi befinner oss i ved Eggenmoen...så greier vi kunststykket å krysse sporene ;-...så hyggelig har vi det! Og de firbeinte som skal gjøre jobben får litt ekstra utfordring!
Første kurskveld begynte vi med godbiter i sporet; og Cherie som første hund ut...spornøye & matglad (en herlig kombinasjon!) kom jo nesten ikke av tverre flekken. På neste spor, ble det flere meter mellom godbitene og Tascha gikk jo veldig fint. Så gikk vi over til å legge ut deponi med 10-15 m mellomrom.Nå gikk det bedre for Cherie også. Hjemmelekse ble å trene på å plukke pinner.
Men vi hadde også fått plass på ordinær blodsporprøve hos Spaniel-klubben Telemark, så først konsentrerte vi oss om å trene blodspor.

Cherie har sporet opp rådyret! Nå skal det hjem og i fryseren igjen!

Tascha sporet opp ett hun også!...og det unnslipper ikke!

Sporprøven ble arrangert like utenfor Skien torsdag ettermiddag. Dagen før hadde vi et herlig regnvær her på østlandet,og selve prøvedagen blåste det bra. Så det var spennende å gå ut med sporlegger ogdommer; helt nytt miljø og terreng. Tascha gikk først og i mors øyne gikk hun veldig bra. Sporlina var nå kappet og mor passet på å ikke kveile opp samt gi line. Tempoet var behagelig og det virket som hun tok sporet godt.Litt problemer fikk vi i en vinkel, men etter å ha søkt litt i ulike retninger tok mor Tascha tilbake til punktet hvor hun var sikker på sporet og lot hun prøve ut på nytt; da gikk det greit resten. Vi fikk ikke noen tilbakemelding på tiden, men det føltes veldig riktig...og alt-i-alt var mor som fører svært fornøyd med sporingen. Så var det Cherie. Hun også holdt et fint tempo, men slet litt mer med vinklene..vi var nok ute og søkte et par plasser, men vi brukte ikke lang tid. Og her også veldig fint i mål...og vil gjerne bære skanken.
Etterhvert kom alle inn og "dommen" kom...vi fikk 2.premie...litt paff, men ok; sånn var vurderingen tenkte mor. Da dommeren var dratt kommenterte sporlegger premieringen; hun syntes visst det var litt strengt. Det var ikke så mange som gikk; tror det var 10 stk totalt og det var da 2 med 1.premie (en med HP), våre 2.premier og en 3.premie...resten var 0.premier.

Det var bare å gå på med krom hals igjen; plukke pinner, legge blodpor og vanlig spor...med pinner! Det siste var kjempespennende. Tascha er til de grader flink...det er ikke en pinne igjen; bokstavelig talt. Hun knekker dem så der har mor en utfordring! Få Tascha til å plukke og levere pent fra seg...uten å tygge! Cherie brukte litt lenger tid på å skjønne at hun skal plukke pinnene opp, men etter ett par forsøk, så plukket hun opp og fikk godbit for det...og det gikk seg til. Og hun leverer pent fra seg uten et merke.
På kurskveld to, bare med Cherie, begynte da sporleggerne med å krysse sporene. Nå hadde vi fått beskjed om å bruke godbiter igjen og ikke pinner. Det gikk jo greit - etter å ha støttet hundene forbi kryssene, men det så nok ut som at dersom vi lot være å legge godbiter, så ville vi få farten litt opp...spornøye er hun uansett. Nå ble kursdeltakeren for sikkerhetsskyld dirigert på hver sin side av en grusvei! Vårt spor ble relativt enkelt (mer rette strekker) og med 3 vinkler...uten godbiter underveis -men - noe Cherie da ikke visste -en rikelig haug i sporslutten. Den andre hunden fikk både svinger og godbiter for å bremse farten... På kurset får vi da også til til å følge hverandre og det er veldig lærerikt. Tina fikk et flott spor og gikk veldig bra. Så var det oss to: veldig spennende...for mor hadde jo miste retningssansen..igjen....og var ikke helt sikker på hvor på Eggemoen hun egentlig var (når man går der og prøver å finne ut av det, er det godt å vite at det var 4 sporhunder i området ;-)...god trøst hvertfall!).

Flott skog...men kanskje litt ensformig??

Cherie gikk veldig fint ut...fin fart og spornøye. vel halvveis begynte hun nok å bli frustert over manglende godbiter...ingen ting å finne :-(...farten dabbet av...det  ble tid til en liten avtreden på naturens vegner...gressspising...kjeftig på en plante som sto så freidig - helt for seg selv - på en åpen slette....nå begynte føreren å bli frustert! Har det hele tiden i meg at sporing skal være en "lydløs" aktivitet...det skal det på blodspor,så mor kom ikke på at hun kunne være klar og tydelig på at gress spiser vi ikke...men vi kom i gang igjen og jenta gikk flott i mål til alle godbitene...nåde den mauren som hadde prøvd seg da! Vi fikk også bli med å se Mia & Camilla gå deres spor.
Ny hjemmelekse ble igjen å plukke pinner..nå i gress eller skog.
Så i dag var det ut igjen. Opp til Solli og fikk lagt 2 vanlige spor, med 4 pinner, og så en tur i skogen.

...her stoppet Cherie og ville snu...noen som ser for seg Kittelsen? Det var bare roten av et tre...i feil himmelretning ;-)

Snuppene i skogen!

Det hadde blåst godt ett par dager...og igjen er det noen trær som har takket for seg:

Sporene ble så gått etter turen, først Tascha og Cherie til slutt. Begge er imponerende flinke; spornøye og nå har de fin fart! Cherie bruker litt lenger tid på å skjønne at hun skal spore opp og plukke pinnene; men mot slutten av sporet var det helt på plass! Brukte Camilla's taktikk med å gjennta plukkingen av samme pinne flere ganger og belønne for det!
Egentlig skulle mor lagt 2 blodspor også, for å gå i morgen, men nå "orket" vi ikke mer...det får vi legge i morgen og gå på torsdag...så får vi ta vanlig spor på fredag. Lørdag er det ny blodsporprøve for begge: Dachshundklubben i Holmestrand. Alvor ja??

Hurra - de skyta meg?

..eller var det 17.mai? Hurra i allefall. Tascha våknet av salutten kl 7 i morges og da gikk "alarmen". Så sånn gikk det med muligheten for å sove lenge i dag ;-)...
men det var nå bra da, for vi hadde avtale med Nina om 17.mai-frokost (!) på Leangkollen

og deretter en tur i skogen med alle de firbeinte. Og det er jo typisk...Tascha&Cherie fikk som alltid tørre kuler og en liten posjon makrell i tomat, mens folket gasset seg med egg&bacon og det som enda bedre er!
Heldigvis gikk det raskt og det var tid for 17.mai-tog og annen 17.mai-moro:

 Marsjeringen er det så som så med, men det er lite tull. Her vi på nesten ved Myggheim....

..litt av en gjeng.

Schanto, Tascha, Cherie og Tico

Far og Tico...

 Vi tok en liten rast ved Myggheim, godbiter til de firbeinte og kvikk lunsj til de to-beinte...men det var en som mente at akkurat det var "litt" urettferdig:


...skal vi; er det noe mer igjen her???



Hjemturen gikk langs blåmerket løype mot Vestlia og så Solli gård.

og så lurte de til seg litt bading på turen hjem...

 Vel hjemme er det da lek & moro (det er jo obligatorisk på 17.mai!)


..dralek (i dobbeltforstand)



..bare vinnere...eller? Bamsen gikk i to!

IS!!

Gutta med sløyfer!

..og jentene med slyfser...en på halv tolv...det tyder på en artig dag?

 ...nå skal steka i ovnen; kakene er bakt: avslutningen blir hos Andrea og Bernt Christian...der kommer alle sammen til å være samlet til slutt...For en dag!...og glemte å si det? Solen skinner!

Ordinær blodsporprøve NRK Østfold 7/5

I dag har vi møtt både stor fugl og en spøkefugl. Førstnevnte vippet ikke Cherie av pinnen, men sistnevnte lurte mor trill rundt!
Vi begynner på begynnelsen: CC Cherie skulle i dag få gå sin første ordinære blodsporprøve. Den gikk av stabelen noen kilometer utenfor Rakkestad og ble arrangert av Retrieverklubben - Østfold. Dessverre var det så mange påmeldte at det ble trekning og Tascha hadde ikke fått plass og ble hjemme.
Oppmøte var kl 8 - så reveljen gikk kl 5 og start på kjøreturen kl 6. Vel framme var det rimelig fullt med biler og folk; Cherie hadde fått katalog nr 4 og trukket spor 19. Vi luftet oss litt før vi kjørte opp til sporet og rigget oss til i skogen. Det ble en stund å vente, så vi fikk god tid til å granske terrenget, se på sporstarten og kjenne vitringen av blod.

..på plass ved spor 19

Oransje merker i skogen som viser sporstart og indikerer retningen

...sporsele og -line er gjort klart...skal ikke på rett før vi begynner

Cherie kjenner vitringen...var klar lenge på å få begynne.

Mor tok frokosten sin ute i skogen og Cherie fikk seg også en liten lur.

...mens mor nyter skogen og den fine dagen

Etterhvert kommer dommer og sporlegger; ikke verst å få Mette som har lært oss dette som sporlegger ...for å være helt ærlig så ble mor litt ekstra nervøs. Ikke ble det bedre av at dommeren åpner med å si at han er landets strengeste...med pokerfjes!
Starten var kjempefint; Cherie gikk rolig og fint. Så kom vi tydeligvis til en vinkel...over en liten bekk. Her begynte vi å rote. Og brukte lang tid på å komme på sporet igjen...dommeren , den luringen holdt igjen sporleggeren sånn at mor ikke fikk de små indikasjonene på at dette er riktig (tipset er å følge med om dommer og sporlegger følger etter). Men så var mor rimelig sikker på at Cherie gir sikre tegn og meldte til dommer at vi går...de kom etter! Så gikk det bra en lang periode, helt til vi gikk på et gammelt sårleie...da var vi i tillegg litt på siden av det egentlige sporet...dette tydet på at vi krysset gammelt spor som forvirret Cherie litt. Vi kom på rett kjøl igjen og fant det ordentlige sårleie. Neste utfordring var et fuglekadaver - stor fugl! -rett over en ny bekk! Men frøkna gikk videre etter å ha sjekket at "dyret var dødt" og rett på sporslutt. Stor jubel...helt til dommer gravalvorlig sier...dette tok for lang tid, så der røk Hp, der røk 1.premie, der røk 2.premie og 3.premie....mor slet litt da, men måtte jo bare være enige i at vi hadde brukt lang tid der vi mistet sporet...men dog...så kommer da flere tips til hvordan få HP...en del på lineføring...egentlig det meste på det. Jeg hadde gitt Cherie for lite rom å jobbe på og jeg kveilet lina opp...som kan være en felle om hunden løper ut..vel,så begynner smilet å komme hos denne gravalvorlige - landets strengeste- dommeren...ja, det ble nok ikke HP,og ikke 1. premie, men...mor ble så glad at hun gjorde noe hun aldri har gjort før..hun kastet seg rundt halsen på dommeren!
Cherie fikk ros og belønning og vi dro ned til jakthytta igjen for å vente på premieutdelingen. Der benket vi oss opp med de andre; en som vi møtte på Tascha's første sporprøve, og Mette da. Cherie fikk trent seg på å være passiv og vente...samt være nær andre hunder uten å skulle borti eller reagere på. Kjempebra øvelse!
Så, etter lang venting - var det premieutdeling; nå var det ikke fullt så trangt lenger. Det var noen 3.premier...og da de begynte med 2. premiene ventet vi spent..men nei; det ble 1.premie!!! Uten HP...for den fikk Mette med hunden Sol! De vant hele konkurransen; nr 2 fikk også HP, men så var det 4 rene 1.premie -hvor vi var en av de.Hurra!

Vinnere og dommere; Mette med Sol i midten....og spøkefuglen nr 2 fra venstre

Dommeren - spøkefuglen med pokerfjes - fikk klem nr 2!...ja, han fikk forresten flere av de andre også...enda klagde han på at det bare var damer som går blodspor... og så fikk vi en fjær av fuglen som vi hadde sporet. Det regnes som veldig bra at hunden greier å gå tilbake til sporing etter å ha gått på vilt!

...beviset!

Med to utstillinger -minimum 2.premie (very good) etter fylte 2 år...så kan vi søke om N VCH.
Til slutt bilder av Cherie med skanken i munnen! Dette gjorde hun for første gang på det siste treningsporet vi gikk torsdag kveld! Og hun fikk bære i dag også!

Huggorm!

Denne helgen har blitt viet blodsportrening; det nærmer seg første ordinære blodsporprøve og snutene må "primes". Fredag tok jeg med begge jentene i bilen og kjørte opp mot Solli for å legge to spor til neste dag. All snø var borte og det var heller tørt i bakken. Første sporet gikk greit; så neste spor gikk inn i et område jeg ikke hadde vært før. Da jeg kom over et felt som var relativt bløtt, la jeg med hensikt sporet over det...for det gjør det jo litt enklere for hunden..og så er det greit å bevege seg på ulikt underlag slik at de blir vant til det. Selvfølgelig greide jeg å rote meg bort da jeg skulle ut av skogen igjen - typisk. Da var det greit at det tydeligvis var noen i nærheten av bilen, for det karakterisitiske tollerhylet reddet meg og fikk meg i riktig retning igjen. Så var det belønning til jentene; tur rundt Semsvannet. Og da kastet jeg meg på dypt vann; her har vi ikke gått på lenge nettopp pga passeringsvanskene. Jeg hadde kalkulert med at såpass sent på en fredag, så ville det ikke være allverdens med hunder på tur i dette nydelige området:

Det stemte, men vi møtte noen. Mange var ute og jogget og vi møtte en med hund. I tillegg noen spredte folk med hund. Og det gikk kjempefint! Ingen utfall; Cherie kan være litt nyskjerring, men totalt sett var passeringene godkjent. Jeg hadde tenkt meg innom Hundejordet, men det var tydeligvis ikke åpnet. Så det ble hjem til en matbit og en prat med Christian som var innom og lånte bur.
Lørdag gikk Tascha første sporet. Starten var flott; hun går ut rolig og er spornøye. Så i avhopp med vinkel skjærer det seg. Og det er da jeg ser bakdelen med GPS...som ikke fungerer helt. GPS'en indikerte at vi var ved sporslutt, men vi fant ikke skanken...og etter mye tråkking, bestemte jeg meg for å avslutte og går tilbake. Så kunne Cherie få gå sitt spor, men la alle merker og skanken ligge sånn at Tascha fikk gå samme sporet og dermed kjenne følelsen av å lykkes.
Starten gikk bra med Cherie, men også hun rotet litt; vi gikk litt tilbake og startet på nytt, og så gikk det greit. Da vi nærmet oss det våte området -som nå også badet i sol, sakket Cherie farten veldig, trakk seg litt tilbake og luktet intens...jeg stusset for her var jeg helt sikker på at sporet var rett fram og ut i åpnet lende...så fikk jeg se noe som omtrent ga hjertestans:

Jeg har jo lest at det advares mot huggorm, og jeg har tenkt på det, men like fullt skvatt jeg. Takk og pris at Cherie er så var. Meg alene hadde gått rett på! Jeg er litt usikker på Tascha, men hun er jo enda mer skeptisk enn Cherie... Vi kom oss rundt og jeg begynte å angre på at jeg hadde tenkt å gå samme sporet med Tascha....gikk på ank resten av sporet for flere kryp og håpet at det vi hadde sett, stakk og gjemte seg.
Cherie gikk fint på sporslutten og skanken:

På vei tilbake til bilen tok vi en runde i det området det første sporet gikk; og Cherie fant den sporslutten og skanken også; dobbel belønning!
Tascha fikk så gå ut på nytt; og det var jo litt juks med ferske lukter etter både Cherie og meg. Men....det var steder hvor Cherie hadde feilet litt på sporet; der Tascha gikk helt riktig. Heldigvis var det ingen flere ormer å møte...og "rådyret" ble funnet på nytt og Tascha rikelig belønnet.

Og hun storkoser seg med å "bære det hjem"; Cherie bare slikker av blodet og nekter å ta skanken i munnen.

Så på kvelden bar det ut for å legge nye spor; denne gangen på Røedåsen i Hurum. Her gikk vi den første bevegelige blodsporprøven i fjor og det er et fantastisk skogsterreng. Jeg la to spor; og denne gangen brukte jeg flere snorer underveis for å merke sporet...i tilfelle teknikken skulle være unøyaktig igjen.
Disse sporene gikk vi i formiddag; og heldigvis ingen orm på veien!. Først Tascha igjen; hun gikk som en drøm helt til vinkel med avhopp. Og her sviktet GPS igjen...er det mulig. I tillegg sviktet hukommelsen min, så jeg presset henne til å søke i andre retninger enn det hun indikerte selv...og vi fant ikke skanken. Jeg valgte da å gå tilbake til der jeg var sikker på at vi var på sporet og lot henne bestemme...og da vet dere at det gikk bra ;-)....utrolig hund og elendig fører! Jeg må for ettertiden stole på henne; det var nok samme tabben jeg gjorde i går.
Cherie fikk så gå ut; tror hun går litt på overvær, i tillegg til at hun observerer merker godt...ser jeg. Godt over halvveis, gikk vi tydeligvis på "noe vilt" i lyngen....hun ble kjempeivrig, skakket på hodet; hoppet og dukket hodet dypt nedi. Vet ikke om det var mus eller noe annet lite, men hun glemte totalt blodsporet! Så nå måtte jeg snakke hardt til henne for å komme i gang igjen...og det skal vi jo heller ikke når vi går blodspor: prate eller bråke. Nei-nei, men hun kom i gang; fant sporet og nå var hun utrolig sporsikker! Rett på skanken med henne også! Alle sporene denne helgen har vært vel 600 m med alle vanskelighetsgrader som hører med. Og med det det varme været som har vært det siste; som i tillegg tørker ut bakken, så går dette bra. De blir mer og mer sikre på oppgaven de skal løse...nå planlegger jeg totalt 3 spor på hver kommende uke; lørdag er det prøve for Cherie i Øtsfold. Tascha fikk ikke plass, men jeg krysser fingrene for at vi har større lykke ved trekningene på de neste prøvene jeg har meldt de opp på.
Egentlig skulle vi vært på utstilling i går, men både fordi vi ikke kunne reise likevel samt at Cherie nå ikke har mye pelsprakt igjen, gjorde at vi stod over. I stedet har jeg meldt på rasespesialen i Vestby i slutten av måneden....men da må du Cherie sørge for å "gro pels" de neste 4 ukene ;-)


Lørdagsgodt nytes!