Toppturer og sporarbeid

Vi begynner å få noen klipp i "Vestvågøy ti-på-topp"-kortet vårt. I går gikk vi først på Eltofttua. Oppturen var tung, og da vi skulle ned ble det en ny utfordring at jentene drar - ny innlæring: gå bak. Etterhvert fungerte det ikke så allerverst. Det er en del sau i fjellene, så jentene må gå i bånd.

På tur opp Eltofttuva

Ved varden på Eltofttua

 Vel nede, var det en ny treningsøkt med "fri ved fot" ++. Kjekt å bruke nye plasser. Så kjørte vi til Tordalshalsen og gikk på Ytretind - denne er ny i år. Den kan enbefales ikke minst til hunder! Vi ni-koset oss; det var ikke noen tegn til sau - ikke en lort! - og ikke så vi andre på turen heller. Og vi var inngjerdet! Tror sauene ble holdt i et "belte" lenger ned. Masse multer fant vi også - denne gangen kunne vi ikke gå forbi. Og nå har både Tascha & Cherie fått smaken på denne bærsorten: nå måtte jeg være rask med plukkingen.



Cherie tar et overblikk på tur til Ytretind



Tririltunge som lyste opp lang vei

Varde på vei mot Ytretind



To jenter som storkoser seg!

Multeplukking/ -spising.

Cherie og Tascha på Ytretind



Utsikt mot Havern

 På kvelden tok vi en ny runde med "fri ved fot". Jentene kjemptrives ute forresten; de foretrekker å ligge ute og se på livet.
I dag var det ny topptur: vi justerte topp-valget da vi så været. Vi kjørte til Stamsund og slapp å bli våte mens vi gikk på Stamsundheia. Og så her fant vi multer.

Stamsundheia med Henningsvær langt i bakgrunn!

Utsikt mot Ure / Ureberget

Sauer beiter på Stamsundheia (Sørheia)

Vel nede, tok vi runde 1 med "fri ved fot", nå fikk vi en gjeng med unger som publikum. Slettes ikke verst forstyrrelser. I tillegg så får vi testet ut ulikt underlag - med ulike forstyrrelser. Her var det langt gress ved en lekeplass på skolen - litt av en utfordring å få kontakt. Det gikk seg til og det var noen småtasser som var imponert over Tascha som gikk ved siden av meg uten at jeg holdt i båndet. Ja, da var hun flink.
Og så: spor! Jeg la to spor i Klokkervika som fikk ligge to timer før vi gikk. Litt vind og 12 °C.
Spor 1: sporoppsøk, langt gress, opp på høy stein, over berg, serpentiner i skog, ca 200 m og 7 gjenstander.
Spor 2: direkte påsett, halvlangt gress, inn i tørr furuskog-bunn, langs grusvei, opp på stein, ned liten skrent, ca 200 m og 7 gjenstander.
Tascha fikk spor 1. Søker opp sporet og er ikke i tvil om retningen. Ved steinen søker hun litt rundt før hun markerer opp (steinen var litt liten, så det var enkelt å ta opp spor uten å gå over steinen), finner første gjenstand på steinen. Så går hun veldig sikker videre; litt høy snute, men påviser gjenstander og går fint i mål: 6 pinner i poten. Jeg aner ikkg hvilken vi har gått forbi, men syntes dette var bra.
Cherie fikk spor 2. Hun er litt mindre sikker, og så er det denne "svake" markeringen hennes på gjenstander. Krever at fører er veldig våken og får laget stort nummer av pinnen. Hun vil gjerne leke, har ikke problemer med å avslutte og gå videre. Den tørre bakken var litt utfordringer, får bruke noen sekunder på å utrede, så går hun sikkert gjennom skogen og ut på grusvei, inn i skog igjen, opp på berg og får kommando bli og venter på hjelp ned - bra! Finner sporslutt og ved opptelling har vi fått plukket med oss 5 av 7 gjenstander.
Dette var bra, artig at sporet hadde ligget såpass lenge. Langt gress bidro nok til å gjøre det enklere; neste spor må bli på litt karrigere underlag, og så skal det få ligge ett par timer.

Ferie?

Da er vi i gang: første topp i Vestvågøya ti-på-topp er nå klippet inn. Dagen begynte med en tur på Smørdalskammen - valgte en trasè opp litt lenger mot nord for å unngå en del gjørme som pleier å være i den opparbeidete stien. Det var jo smart - helt til vi sto midt i skogen med dvergbjørg.
Midt oppi det hele "ramlet" jentene nedi en godt skjult bekk - stor lykke:

På toppen var det luftig - som dere ser har både Tascha og Cherie fått "vind i håret".

Kortet fikk klippet sitt og boka en signatur, så var det hjemover igjen...og nå tok vi mot sør for å unngå gjørme og dvergbjørk. Det gikk ganske bra.
Så var det "fri ved fot"-trening på parkeringsplassen - vi tok med litt dekk, stå og innkalling også. Dette skal nå terpes på morgen og kveld...trur eg ;-)
Etter middag, var det ut i bilen igjen. Ikke så lang kjøretur, men såpass at vi har en skoleplass å trene på i tillegg til skog / mark til å gå spor. Først la jeg 2 spor - og kjente at spenningen min vokste - hadde problem med å bestemme meg for hvem som skulle gå hvilket spor...det falt på plass til slutt. Mens sporene fikk sette seg, var det ny runde med "fri ved fot" - og nå var det vanskelig å få kontakt for begge to var veldig bevisste på at nå var det lagt spor - de var helt klare for å starte med en gang!
Cherie ble første hund ut -siden hun har minst erfaring nå av disse to. Sporet hadde da ligget ca 40 min, var gangske kort med fokus på "gjenstander". I tillegg hadde hun fått sporoppsøk som oppgave og noen serpentiner. Totalt lå det ute 7 pinner, og jeg hadde ikke forventninger om at vi skulle finne alle. Cherie løste sporoppsøket elegant, og der jeg hadde glemt en serpentin - holdt hun på sitt og når vi gikk så jeg at dette stemmer jammen. Jeg hadde også lagt sporet over en større stein med einer i kanten. Det ble litt vanskelig for henne, så her fikk hun litt støtte. Og pinner...hun markerer, men er ikke like tydelig som Tascha. Jeg brukte tid på å leke med pinnen for hver gang vi fant en og etterhvert ble hun mer og mer bevisst på å finne de. Vel i mål talt jeg 7 pinner i lomma; 7 pinner var lagt ut. Veldig bra!
Så var det Tascha; sporet hadde da ligget 1 time. Det ble direkte påsett, og så opp en bratt skrent med serpetiner. Videre hadde jeg lagt sporet over et berg med litt mose på og over en større stein. I tillegg la jeg spor rundt en halvstor stein - en test på om hun "kutter hjørner". Tascha var kjempeivrig og jeg brukte mye energi på å dempe henne ned på turen bort til sporet ("fri ved fot"). Så fikk hun endelig gå ut...einer er ingen av disse jentene glad i - så hun gjør litt søk rundt, men etterhvert skjønner hun at hun ikke har noe valg. Og hun markerer og plukker gjenstander! Etter ett par uhell med fingrene mine for ett par uker siden - med høye hyl for det var vondt! - så slipper hun veldig kjapt nå. Hun er rett og slett redd for at det skal skje igjen; kjempebra at hun har lært seg det. Serpentiner, berg og stein var ikke noe problem:

men hun gjorde forsøk på å kutte hjørne igjen. Jeg holdt igjen og hun kom seg rundt og ble belønnet med en pinne som hun ellers hadde gått glipp av. Ved opptelling av gjenstander så var det full pot her også: 7 av 7.

Kjempeartig! Gleder meg til neste spor -  det skal bli litt lenger, men med like mange gjenstander og noen oppgaver.
Ellers var jeg innom og fikk tak i nål&trå: og nå er "kjørebeltet" reparert - etter at snuppene hadde forlystet seg med det (eller rettere sagt: godbitene som lå i den ene lommen) en dag vi var på jobb. Nå er det fikset...og vi er klar for løpetur igjen! Ferie??

Endelig!

På plass på Ballstad! Vi "landet" sent i går kveld etter en lang kjøretur. Den er vel like lang hver gang; men denne gang strakk vi den over 3 dager med en litt lengre stopp i Bodø før vi tok ferja over fjorden til Moskenes. Og fra vi fikk forhjulene på landjord og til vi parkerte utenfor bua vår, var det en salig sutring fra Tascha. Vi stusset over dette i fjor; og nå har jeg fått bekreftet at hun må kjenne seg igjen. Hun er så full av forventninger...og ble nok litt skuffet da det ikke ble anledning til å benfly ned i sjøen med en gang vi stanset. Det fikk de først gjøre i dag. Men de koset seg begge to med tur ut på moloen før vi gikk og la oss; og gjett på om vi sov godt i natt??!
Sov lenge gjorde vi også, og dagen har i det store og hele fått gå rolig! Vi har gått til Ole på butikken og handlet; ryddet ut grillen og fått ut utemøblene; vært på gartneriet og handlet våre faste sommeblomster..og fått de i krukkene. Egnebenken er tatt fram også.

Nybadet - og skyllet - Cherie med nyplantede sommerblomster

Og så ble det endelig bad på jentene!

Og Jørgen; det var to som så gjerne skulle slått følge:

Etter middag, kjørte vi så bort til fotballbanen og startet oppvarmingen til "ti-på-topp": Gravfjellet!

Herlig møte med lyngen; like stor lykke som et bad?

Vi fant - vi fant

Cherie har fått på sokker; tror hun rev opp den ene kloa si da hun badet. Kan ikke se noe, men hun pep til og piper når jeg skal se på...så vi får være litt forsiktige og ta det med ro.

Jammen var det godt å endelig få ferie!

Tascha 4 år!

I dag er Tascha 4 år; første gang vi ikke har hatt ferie på denne dagen. Det har vært en hektisk dag med lite tid til kos. Ikke har vi hatt tid til noen morsom tur heller: vi får ta igjen neste uke. Nå er snart dagen på hell, men vi setter inn et bilde av frøkna tatt i vinter - ett av de sjeldne hvor ikke den andre "linselusa" har greid å snike seg med...og hvor ikke tatt Tascha er ivrig opptatt med nesearbeid...vi var faktisk på utekafe!

Hurra for Tascha-mor!

En flott spordag på Finnskogen

..egentlig 2. For vi reiste opp til Ormbergskogen på Finnskogen lørdag formiddag. Først skulle vi legge 1-2 spor for neste dags ordinære blodsporprøve arrangert av NRK  avd. Kongsvinger og omegn. Og så skulle vi da både kjentmann samt delta i konkurransen i dag.
Tascha var klar for spor da vi kjørte inn i skogen i Billitveien lørdag...og det ble mange timer i bil, uten at sporsele og -line kom fram. Jeg fikk lagt 2 spor i nydelig terreng; kunne godt tenkt meg til å gå de sporene selv med jentene, men sånn er det jo ikke konkurransen fungerer. Først gikk jeg opp og merket sporene; noterte på papir og brukte GPS. Så gikk jeg sporet på nytt og blodet mens jeg plukket ned merkene.
Tilsammen ble det jo egentlig 4 spor ;-). På tur ned fra Ormbergskogen, stoppet jeg bilen og tok ut jentene og gikk en liten runde i den herlige skogen. Gjett på om det var to som koset seg???

Så var det til Kirkenær for å overnatte i campinghytte - helt ny erfaring for jentene: dette hadde de godt av! Bo tett inn på andre folk og hunder; masse som skjedde rundt som måtte følges opp.

Pratet med hyggelige folk; det var fullt på Skaslien tror jeg. Slitne var vi også; så etter litt mat og en tur flatet vi ut.
Heldivis var det ikke så tidlig oppmøte på prøven; som sporlegger skulle vi møte ett kvarter før de andre (start kl 10)...og trodde vi var tidlig ute -men det var mange før oss gitt!
Cherie hadde fått fast plass på prøven, så hun fikk gå ut som nr 1 i vår gruppe. Det ble litt stress, og jeg glemte i farta at jeg hadde tenkt å bruke sokker på Cherie siden hun har hatt litt såre poter. Vi gikk ut og hun gikk aldeles nydelig; og det var først mot slutten at vi møtte problemer. I vinkel med opphold så lot jeg nok ikke henne søke langt nok ut. Etterhvert fikk vi hjelp og hun gikk flott i mål. Jeg så at hun var sliten; om det var varmen eller såre poter er ikke godt å si...men hun er en kjempeflink sporhund!
Så var det 2 spor som kjentmann; kjempeartig.To litt forskjellige måter å jobbe på; og en del å lære for meg.
Begge kom i mål og det var godt!
Så var alle ordinære spor gått, og to reservespor gjennsto. Det var ingen klager eller hendelser som tilsa at noen av de som hadde gått skulle ha bruk for de..så da fikk Tascha også gå spor!
Tascha gikk som en drøm; synes vi allerede ser forbedring i sporarbeidet etter brukshund-kurset. Litt søksarbeid - med tillatt tur ned i en bekk for å leske strupen litt - så tok hun opp sporet igjen, markerer sårleie og går flott i mål. Hun fikk skryt av dommer; og mor streng beskjed om å stole på hunden ;-)
Kort fortalt;
Tascha fikk 1.premie med utmerket på sporstart, tapsarbeid, konsentrasjon og vilje, arbeidsmåte, meget godt på tempo og helhetsinntrykk.
Cherie fikk 2. premie med meget godt på sporstart og tempo og godkjent på resten.

De to som jeg hadde lagt spor for fikk hhv 2. premie og 1.premie med HP; artig! Og vi møtte - som alltid på sånne prøver - masse trivelig folk. Været var vi heldige med også; mao en vellykket prøve. Vi får håpe vi får sjanse til neste år osgå; både som sporlegger og konkurrent.
Turen hjem gikk veldig greit; og hjemme har vi feiret med stekt torsk. Det var visst godt for jentene også!

Familie er kos!

Det har vært en avslappede og hyggelig helg. Jentene og mor ble "alene"...og innledet ballet med å legge blodspor i Lier. Lørdag sov vi litt lenge; hadde litt å ta igjen følte vi. Vel oppe var det full fart; ærener som skulle utføres...og spor som skulle gås. Litt spennende, særlig med Tascha siden dette ble første blodspor etter NBF's sporkurs.
Tascha gikk som en drøm! Helt fra bilen; mao så går de vel så mye på menneskespor som på blodet. Sporet var nesten 600 m langt, med alle vanskelighetsgrader + litt til (vi har jo vært på kurs ;-) ), og det var lite feil hun gjorde. Ikke var hun i tvil om hva vi holdt på med heller; eneste var at hun gikk forbi sporslutt med skanken i full fart på sporet mitt ut fra skogen..uten blod!
Cherie var litt mer uheldig; hun fikk spor i nydelig terreng, men alt for nært motorkrossbanen hvor det var full aktivitet. Om det var det eller noe annet i skogen hun værte, vet jeg ikke, men konsentrasjonen var ikke på topp. Det var mye opp med snuten...og hun ville i en helt annen retning enn sporet gikk innimellom, så jeg måtte holde henne igjen til snuten gikk mer ned og det lignet på sporing. Innimellom glimtet hun til og overrasket,og hun gikk fint i mål på slutten.
Må jo også fortelle at vi har lagt spor i skogen ett par kvelder med pinner og en del spennende oppgaver; litt forskjellig hvordan det har gått, men så er det små oppgaveløsninger som får smilet fram: det går framover.

Etter sporingen på lørdag, fikk vi besøk av Andrea og William. Stor forundring hos de firbente; Tascha mer forsiktig, mens Cherie helst ville bort til.

 Det gikk veldig bra, vi får håpe på mange slike besøk, sånn at de venner seg på knøttet. Og William; sov og var så søt!

Så i dag var det tidlig opp, for i dag hadde vi avtale med Cosmo og familien hans. Tascha fikk være hjemme, litt greit når vi skal gå tur og ikke ha for mange hunder å passe på.
Det var stor gjensynsglede; Cosmo er like lugn og god. Cherie og han løp rundt, lekte...og badet sammen! Det ble en flott tur langs Lysakerelva opp mot golfbanen på Bogstad; kjempehyggelig sammen med Anna & Tore & lille Maja.

Vel hjemme igjen, tok vi med Tascha og dro ned på en skoleplass for å trene litt lydighet. Litt varierende det også, men jeg tror det er viktig å få den planen på plass og jobbe etter den...og ikke sette for strenge kriterier i starten. Nå er det jo lenge siden det var i fokus, så jeg tenker at litt forsiktig start så husker de litt og kan ta større steg etterhvert. Avslutning var ball-kasting. Kjempepopulært. Resten av dagen? Rett ut!