Endelig på sporet igjen

Det har vært kjedelig nå ett par uker; 

Slaraffenliv på en fredagskveld - Beat for Beat på TV 

først hadde vi besøk og William ble døpt, så ble jeg kraftig forkjølet. Aktivitetene for Tascha og Cherie har i denne perioden begrenset seg til de vanlig små-rundene - ingen langturer og heller ikke lydighetstrening. Og etterhvert merket jeg det på jentene - de begynte å bli oppfinnsomme ("man har ikke mer gøy enn man finner på selv" syntes å være mottoet)  ;-). Har jo lest at Beathe har observert forskjellen på aktivitetsnivået til toller og eurasier - og det kan bekreftes å stemme. Tolleren er våken, observant og kjapp i hodet - krever aktivitet. Jeg var jo litt spent i ukene etter ulykken: her var de jo vant til sportrening ett par ganger i uka og lange turer. Men selv 10 minutters økter med lydighetstrening så ut til å mette aktivitetstrangen - det sammen med turer i relativt kjedelig terreng var tydeligvis greit nok.
Fredag kom vi oss endelig på en god tur. Fikk testet innkalling - Tascha fikk et lite kick hvor hun tydeligvis valgte "å stenge lukene" og ble borte. Cherie hang seg på, men valgte raskt å komme tilbake likevel. Dette irriterte meg, men valgte å ikke si så mye. Tascha ble tatt inn i bånd en stund mens Cherie fikk løpe...kalte inn, belønnet og lot henne løpe igjen...kommanderte stopp..kalte inn og belønnet. Sånn gikk vi gjennom Spirabukta,og på andre siden av Konglungen inne i skogen fikk begge løpe fritt igjen. Da gikk det greit gjennom hele skogen - kalte inn og belønnet. Også da vi møtte folk med hunder, hørte de etter. Da vi fikk hundene helt innpå oss - de var løse - så fikk jentene også løpe løs. Det gikk kjempefint både i møte med hundene og komme seg videre på turen.

Cherie og Tascha i Essvika

I går fikk jeg lagt spor igjen - etter 2 mnd's pause. Det føltes så lenge siden at jeg lurte på om jeg kunne dette fortsatt. GPS'en fungerte sånn halvveis, men jeg valgte å merke avhoppene, sårleie og sporslutt - i tillegg til sporstart -  med merkebånd for å sikre litt. Marka var jevnt fuktig og i tillegg regnet det godt i natt. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville gå. Da vi dro ut var det ca 10 gr og sol. Tascha fikk begynne - dette fordi det første sporet jeg skulle gå var det jeg var mest usikker på. I dette området har jeg rotet meg bort før (fant nemlig et merkebånd midt inne i skogen!) - starten var litt typisk Tascha: litt hopping hit & dit (så det er viktig med stram line i starten for å få dempet henne ned litt), men så var hun roligere, tydelig og gikk fint. Greide første avhopp greit, men så var vi inne på "tørr" furuskogbunn. Her er det ingen vegetasjon å støtte seg på - kun brune barnåler og kongler i tillegg til kvist. Vi rotet mye - jeg husket ikke, GPS'en hadde ikke greid å registrere her (kun tatt en shortcut) - så det var bare å la Tascha jobbe. Innimellom gjorde hun andre ting ("toalettbesøk" og så litt på meg - og omgivelsene) mens jeg strakk ut armene - litt oppgitt "jeg vet ikke" - og ventet på respons. Tilslutt var vi på sporet igjen...og herfra gikk hun bare bedre og bedre. Sårleie ble påvist og vi fant alle merkene etterhvert og til slutt skanken!
Cherie's spor hadde jeg lagt i et område som jeg kjenner bedre. Hun var også litt springende i starten, måtte holde henne litt igjen til jeg var sikker på at hun gikk sporet. Så gikk hun veldig bra - lenge og jeg tenkte at hun har ikke glemt kunsten!...jeg lot henne gå og fulgte på uten å sjekke GPS'en -stusset litt da hun skar nedover en skråning i tett buskas - men jeg mente at jeg hadde beveget meg ned i det området. Draget i lina var uvant sterkt; til tider var det som hun ville dra meg overende. Da begynte jeg å stusse og stanset henne for å sjekke - og vi var ikke på blodspor ihvertfall! Hva hun hadde ferten av er ikke godt å si - jeg har opplevd dette en gang tidligere med henne (den aller første sporprøven hvor dommer var klar på at vi ikke gikk blodspor) - antar derfor at det må ha vært vilt i nærheten. Så stram line / høy fart på Cherie er mao ikke noe godt tegn!. Jeg gikk tilbake, Cherie tok opp blodsporet igjen og herfra gikk det rimelig greit. Hun måtte holdes litt igjen innimellom - tydeligvis fert av noe spennende -  men vi taklet avhopp i vinkel, passerte sårleie (her markerte hun ikke) og fant sporslutt.
Så fikk vi demonstrert at det er viktig å trene jevnt - vi kan ikke gå rett på konkurranser etter lengre opphold. Men jentene var glade og ivrige - godt å få brukt hodet igjen! Og det var godt for meg også - frisk luft & bevegelse er topp!
Må bare avslutte med bilde av Tascha - sørgeul da hun måtte stå inne og vente mens vi tok skrytebilder av Cherie:

...det går virkelig ikke an!

Gode dager

Den siste uken har vi hatt det godt - jentene og jeg. Vi har utfordret oss selv og fått til mye. I forrige uke la vi avgårde mot Vardåsen (det er lenge siden det!) da regn og tåke forsvant. Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med meg i stigninger...jentene var jeg ikke så redd for, men det gikk bra! Her er Tascha og Cherie på Vardåsen:

 Vi hadde med niste til alle 3; og her nytes tyggebeinet...midt i et kantarell-felt ;-) Da Tascha var ferdig med beinet sitt, begynte hun og snuse rundt...og jammen gikk kantarellene ned også. Hun kan nok ikke brukes som kantarell-sporhund ;-)

 Cherie er veldig nær himmelen - trur eg:

 På tur hjemover igjen stoppet vi på en liten grusbane og trente lydighet. Se på ei snuppe som er god på "På plass":

 mens Tascha fikk utfordret tålmodigheten sin. Litt vanskelig, men jeg synes hun blir flinkere for hver gang vi gjør denne øvelsen. Cherie har heller ikke vondt av å trenes på dette.

En annen dag gikk turen utover Konglungen igjen; her har vi funnet en blåmerket sti som går helt nede ved sjøen:

I dag møtte vi Christian & Nina med Tico & Schanto ved Vettre og så gikk vi samme turen, men i motsatt retning. Dermed fikk de firbeinte løpe fra seg i skogen - fin gjørmebehandling ;-) - før vi kom til Spirabukta og sola. Her ble det lang badepause for de firbeinte - de svømte og svømte. Hentet små og store pinner; Tico og Cherie konkurrerte som vanlig om å få tak i samme pinne først. Tascha og Schanto fikk sine egne små henteoppdrag.

og for den som ser godt etter, så er Cherie så når - så nær på å apportere en levende and...det er vel ikke helt etter "toller-oppskriften"? Anden dukket i siste øyeblikk og vi så den kom opp igjen...så det gikk bra.
Avslutningen var tyggebein til de firbeinte og rundstykker til de tobeinte i sola....før vi vandret tilbake via Løkenes til Vettre og hjem....herlig var det!

Cherie N UCH !

I dag var vi på utstilling; NKK på Hamar, med Cherie.
Det var påmeldt 43 tollere, med oppdretterklasser ser vi etterpå, men likevel stor deltakelse og dermed stor spenning og egentlig ikke store forhåpninger.
Når jeg teller opp i etterkant, tror jeg det var 19 hannhunder og 21 tisper med stort og smått som stilte.
I åpen tispeklasse stilte Cherie som nr 8 av 10 og ved dommers første overblikk av gruppen syntes jeg at hun ikke gransket Cherie noe særlig, derfor sank spenningen ytterligere og jeg tenkte at vi fikk gjøre vårt beste likevel. Vi var 4 i klassen som fikk Excellent. Cherie og NORDV-10/NORDJV-10 Nila ble bedt om å gå ut av linjen og så løpe parallelt med hverandre. Overraskende trakk Cherie lengste strået og ble da 1.beste tispe i AK med Nila som nr 2. Det var flere av både brukshundklassen og championklassen tisper som også fikk CK, så det var en stor gruppe som stilte opp for å kåre beste tispe; igjen ble Nila og Cherie plukket ut...og i første runde ble det stokket om på rekkefølgen, men etter en ekstra løperunde ble da Cherie kåret til 1.BTK, fikk CERT og CACIB...og da stotret jeg fram at jeg tror at vi også har en champion...og det hadde vi:
N VCH N UCH Carve Canem Cherie!

Bilder er tatt med mobilkamera med både oppskjørtete eiere (begge to!) og to rimelig girete toller-frøkener...så jeg tror vi får fri til storesøster om et mer profesjonelt bilde med championen med rosetter og sløyfer (jammen ble det en del!) som Beathe ønsker seg - trur vi ;-)
Det som var ekstra morsomt var at far tok av litt han også...han som har snøst av dette "utstillingstullet"...i dag ville han gjerne leie rundt på frøkna med alle sløyfene!
Dommer var canadiske Phyllis Wolfish og Cherie fikk fin kritikk og god muntlig tilbakemelding: førstnevnte har jeg problemer med å tyde...ser at hun liker hodet og uttrykket (har vi hørt det før?)...og avslutter med "Very pleasing type".
Jeg glemte avslutningen: i konkurransen med han-hunden, ble Cherie BIM og ikke BIR...men det gjør ingenting...det viktigste var det CERT-et!! JIPPI! Og ikke minst: Cherie førte seg eksemplarisk i ringen! Fikk skryt fra med-utstillere og det var artig. Så lydighetstrening lønner seg! Og vi hadde en veldig hyggelig dag med andre toller-utstillere - det er veldig hyggelig å bli kjent.