Helgens aktiviteter

Etter intense dager med mange møter og lite aktiviter, kunne vi ta tidlig helg fredag. Og nå med "ny" bil som vi hentet torsdag. Vi kjørte til Gullhella og parkerte ved stasjonen og tok "stien vår" på Vardåsen. Vinteren har sluppet taket; det finnes ikke en hvit flekk igjen! Vi gikk den vanlige runden vår; jentene tok helt av og fløy som raketter rundt og rundt. Det var tydelig at det var lenge siden vi hadde gjort noe morsomt og nå var det mye energi

Litt bading ble det også før vi kjørte hjem

Lørdag var jeg ikke bra - men i motsetning til resten av uka, var det sol! Klart vi måtte ut og valget falt på en gåtur til Hvalstrand. Igjen opplever jeg to hundekropper som strutter av forventninger når de skjønner hva slags løype vi har valgt. Det var ikke lett å legge inn rallylydighetsøvelser så lenge vi var på vei mot sjøen...og det var både julaften og 17.-mai da de endelig kunne kaste seg ut i sjøen.

Det ble mange svømmeturer - prinsipper er vel til for å brytes? I allefall ble det kastet en del pinner; særlig var det morsomt å kunne "dirigere" de til å apportere pinner som de ikke hadde oppdaget ble kastet og som lå og fløt. Dette er noe jeg egentlig ikke kan, men de fulgt mine henvisninger; oppdaget det som lå og fløt og svømte ut og hentet inn :-). Morsomt også at de ikke brydde seg med at det kom andre hunder langs stranda og badet...de holdt på med sitt.
Så passerte vi en en med engsoleie (..ehh...trur eg?)...om jentene egentlig var så interessert i å posere? Tror ikke det, men vakkert var det:

Hjemover var det enklere å trene momenter fra rallylydigheten. Solen skinte, livet var herlig og vi stoppet derfor og kjøpte sesongens første is...og delte på en stein langs veien.

Og etter litt avslapning hjemme, tok vi ett par leksjoner med rallylydighet. På kurset tirsdag hadde vi gått gjennom resten av klasse 1-øvelsene...og dette trente vi på. Artig når vår gamle nabo åpner vinduet og roper ned til oss at hun synes det er så morsomt å se på oss og at hun hadde vært litt urolig fordi det var en stund siden hun hadde sett oss i aksjon. Hun hører dårlig og det er ikke enkelt å kommunisere med henne, men det er jo godt at vi er til glede og ikke til irritasjon.

Så var det søndag - og fortsatt sol! Jeg tok meg kraftig sammen, fylte opp kethup-flaskene med matblodet jeg hadde tint til helgen, hentet 2 klauver i frysen og satte meg i bilen med merkebånd og GPS'en. I dag ble det Vardåsen. Onsdag gikk jeg forbi området hvor jeg hadde lagt blodspor forrige helg...og helt på impuls gikk jeg innover mot sporstarten med begge jentene...og de gjorde sporoppsøk og sporte snorett! 4 dager gammelt! Det bekrefter at det må gå lang tid mellom at man legger spor i samme område. Så nå var det i terreng som jeg ikke har brukt siden i fjor juni tenker jeg.. Det er litt herk å legg spor der, fordi jeg må ganske langt fra bilen - og i bratt terreng - før jeg kan tenke så starte sporet. Så er det  600 m spor..og det 2 stykker. Og i tillegg må jeg da gå det en gang til...og opp og ned med en og en hund. Så det blir bra trim!

Mens sporene får lagt seg litt, tar jeg med jentene i bilen ned på en skoleplass og trener lydighet.. og momenter til rallylydiget. Begge to er ivrige og helt med...og på nytt innfall (hvor lurt det er, er en annen sak)..så trener jeg avslutningsvis "tandem"....fri-ved-fot...vendinger...enkelt dekk....dekk fra holdt ...stå under marsj...og innkalling! Morsomt!

 Tandem enkelt dekk ...litt skeiv ligg, men...

 fører kommer opp på siden og vi ligger!

 fører har gått 2 skritt bak og inn på siden...litt mer skeiv, men...pytt

fører har kommandert sitt...og vi sitter...enda mer skeiv...for det handler om belønning og da er det konkurranse :-)

Så blir det grilling i sola hos Christian og Nina...og guttene Tico og Schanto. Nå ser jeg at både Tascha og Cherie egentlig ikke er så komfertabel med store Tico - han er veldig sjef også - derimot Schanto vil de gjerne leke med.
Og endelig...tid for å spore opp "rådyrene". Først Tascha. Sporstarten ble ikke bra: Det var tydelig vanskelig og hun valgte å følge en sti (hvor jeg tipper at noen har gått tur i løpet av den fine dagen). Jeg tok henne tilbake og forlangt omstart og da ble det bedre. Litt stolt over meg selv over at jeg ikke hjalp henne; greide å forholde meg helt passiv når hun begynte å bli frustrert. Og så skal Tascha ha skryt for å greie å velge å bruke snuten i stedet for å frustrasjonsbjeffe. Da vi vi kom til vinkel med opphold, greide hun å ta oss opp til blodingen igjen, men så tok hun en shortcut som jeg ikke helt skjønner. I allefall har vi hoppet over en liten sløyfe, men derfra gikk hun riktig. Hun brukte veldig god tid...og typisk Tascha når noe er vanskelig, så blir det mange tisse-pauser ;-)...men du kan si at det var et behagelig tempo. Etter ca 30 min går vi i mål, på et spor som er ca 630 m langt. Stor lykke over å få bære klauven tilbake til bilen (etter at sporsele og line er tatt av).

Cherie hadde ventet lenge i bilen og var veldig klar. Sporstarten hennes er bare flott og hun går raskere, men noen feil-avsporinger har vi. Imidlertid finner hun ut av dette selv og tar oss på rett vei igjen. Sporet hennes var et av de berømte lagt av sporlegger fra h...og morsomt at Cherie tydeligvis syntes dette var morsomt: bråtte skråninger, klatringer over steiner...jeg gleder meg til NBS- Evjekurset i juni sammen med henne! Ikke mange feil underveis, og blodoppholdene tok hun lett. Går fint i mål etter 29 minutter på et 780 m langt spor!

På tur tilbake til bilen, fristes hun til en tur ut i en bekk - er tørst!

 

Men...hvor ble klauven av??

Vi fikk fisket den opp med en lang pinne..nå er den renvasket og det trengte den sikkert...før neste runde i fryseboksen.
På denne årstiden og med dagens varme var nok ikke dette så verst for noen av de. I allefall en veldig god treningsøkt - og det nærmer seg første prøve med stormskritt!

Blodsportrening

I dag la jeg nye spor; disse var nok vel 400 m lange, kanskje lengre og fikk ligge i vel 7 timer før vi gikk de.

..sporstarten på Cherie's spor...oransje er greit å se på lang avstand

Tascha var første hund ut; og som alltid ivrig etter å komme i gang. Hun går fint ut; jeg lar henne lede an...og på grunn av terrenget er det ikke så lett å hele tiden ha godt drag i lina. Det er tildels mye kratt, kupert og bratt. Men jeg prøver å holde meg til prinsippet at jeg ikke skal gå fortere enn hunden. Etter en stund gjør hun feil valg...jeg følger etter. Og det er interessant å se hvordan hun gjør det når det går opp for henne at vi er på villspor. Hun tar oss tilbake et godt stykke, gjøre et nytt søk og så er vi på sporet igjen :-)
Stor lettelse når jeg ser at vi går rett mot sårleie:

Så går vi videre, må ha passert opphold på rett strekke uten problemer. Vi kommer ned i en skråning hvor hun først finner en død fugl...den har hun veldig lyst på, men på tilsnakk, greier hun å la den ligge og ta opp sporet igjen. Så gjør hun feil valg igjen  - akkurat der var jeg klar over at jeg ikke hadde vært, men hun tar oss igjen tilbake og på rett spor. Så i vinkelen med opphold får hun litt problemer, men jeg gir henne tid og etterhvert finner hun ut av det igjen, vi går på nok et fuglekadaver  som hun motvillig lar ligge, og vi går flott i mål:

Så var det Cherie; hun skulle også få et litt morsomt spor. Jeg mente jeg hadde passet på å ikke krysse sporet, og avslutte i god margin fra starten....det hadde jeg ikke! Cherie starter pent, følger sporet som jeg mente jeg hadde lagt  det...så litt uventet tidlig vinkler hun...men hun er veldig bestemt og jeg tenker - ut fra gårdagens erfaring - at jeg ikke skal dra henne av. Det er både en fordel og bakdel når jeg legger spor, at det er vanskelig å huske alle detaljer av sporet selv om jeg prøver å huske spesielle stubber eller spesielle ting i naturen (ikke minst for å sjekke hvor spornøye hunden egentlig er). Og vips ser jeg oransje merkebånd rett fram ca 15 m foran oss: sporslutten! Cherie må ha tatt overvær og skulle gjort det enkelt! Lura ;-)
Jeg stopper, sier nei og tar henne tilbake til der hun vinklet av og lar henne gjøre et nytt sporoppsøk, så er vi på igjen. Og hun holder rett retning, men flere plasser fusker hun i faget og tar snarveier ...om det er overvær eller et annet parallell-spor hun følger, vet jeg ikke. Hun greier å føre oss litt forbi sårleie (oransje merkebånd er en lykke!) på denne måten, jeg må stoppe og holde igjen, til hun - antakeligvis på overvær, tar oss inn til sårleie, og så følger hun sporet fint. Mot slutten er hun sliten, men så går hun mot klauven...greier å passere, stopper opp og bruker en stund på å søke seg fram til riktig sporslutt.
Ja, dette hadde ikke holdt til høye premieringer i en konkurranse! Så vi må bare trene videre; helt klart. Jeg må prøve å finne enklere terreng, for det å brøyte seg fram i kratt og klatre samtidig som jeg skal observere hunden, er ikke lett. Nå skal det også sies at det har regnet en del i dag, i tillegg til at våren er en utfordrende tid mhp sporing....det er masse forstyrrende dufter i terrenget.
Vel hjemme tok vi noen vendinger, høyre og venstre svinger, høyre og venstre 270 gr vendinger, og noen av de andre rallylydighetsøvelsene. Både Tascha og Cherie har blitt mye bedre etter bare ett par dagers trening; ivrige som de er etter å få jobbe og prestere begge to.

Rallylydighet

Så var ferien over og vi er tilbake på skolebenken. Denne gangen har vi gått løs på Rallylydighet. Vi begynte på kurs hos Din beste venn sist tirsdag. Det ble en luksus-kurskveld: 3 frammøtte elever og 2 kursledere. Med et godt grunnlag fra konkurranse-lydighetskurset hos Camilla (Canis), så ble det en kjempegøy kveld. Ikke at vi gjorde alt riktig...og ikke at jeg ikke greide å gjøre den tabben de ba oss ikke gjøre, men vi kom utrolig langt på en kveld. Faren er vel at vi får en nedtur på neste kurskveld når det er flere elever...
Vi fikk en introduksjon; bakgrunn, intro til ca 10 skilt, øvelse i ett og ett skilt og så satt sammen 3-4 skilt. Cherie var jo veldig interessert i de andre hundene, men etter en stund greide hun å fokusere mer på meg og være mer konsentrert. Min andre utfordring er å bli mer kommunikativ med hunden - tydelig på å fortelle hva skal vi gjøre nå. I denne hundesporten er det jo tillat å bruke både tegn og ord, bare de gis samtidig.
Leksen vi fikk var å jobbe med ....ikke uventet, bakpartkontroll og vendinger! Gjennom kurset hos Camilla har vi blitt mye bedre på å holde posisjonen og det har vi mye nytte av her også. Jeg skriver vi, for selv om det har vært Cherie som har vært med på kurskveldene, så blir også Tascha trent på akkurat det samme. Det eneste Tascha slipper, er utstillingstrening...hun skal slippe stresset på utstillinger. Hun elsker å jobbe, få mentale oppgaver og det skal hun få lov til.
Nå er hverdagen litt hektisk for oss ett par uker igjen, men endelig: i dag kom vi oss ut for å gjøre leksene våre, trene litt lydighet (den skal også holdes ved like) og gå blodspor...årets første.
Sporene la jeg i formiddag; de ble vel ca 200 m lange, hadde sportstart, sårleie, opphold på rett strekke og i vinkel (men ikke 10 m lange) og sporslutt med rådyrklauv. Så gikk vi sporene på sen ettermiddag...kjempeivrige begge to da vi vandret ut med sporsele og line. Cherie først; det gikk kjempebra. Følger sporet bra, fint tempo, utreder og jeg synes hun nå var bedre på å holde snuten lavt. Litt utfordringer med det første oppholdet (rett), men i vinkelen gikk det bedre. Gikk fint i mål med god sving på bakenden da hun sto over klauven. Ros og godbit og så sporselen av før vi vandret hjem...veldig rett i nakken med klauven i munnen :-)
Tascha var klar til å spore fra trappa hjemme...lurer på om det med å få på sporsele og line først ved sportstart er så viktig for henne...men hun var flink til å sitte å vente mens utstyret gikk på, litt pistring, men så var det stilt og vi startet i rolig tempo. Jeg var bevisst på å holde henne litt igjen slik at hun ikke får denne hoppingen og dansingen, samt å ha god kontakt i sporlinen. Hun jobber svært godt; ser at hun legger seg litt langt ut fra sporet 0,5 - 1 m til høyre (mulig det var et lite vinddrag), men hun har riktig retning, tar opphold  uten problem, markerer sårleie (opplever også at hun stopper å slikker underveis - tyder på blod), og så: holder jeg på å gjøre den klassiske feilen! Jeg mener sporet går i en litt annen retning, holder henne igjen...og da blir det jo ikke så greit. Ser at hun sliter med å finne et sikkert spor videre, til slutt går jeg litt tilbake til der jeg var helt sikker og lar Tascha fortelle hvor vi skal gå...og da blir alt helt riktig! Stol på hunden; ikke vær forutinntatt!. Hun går fint i mål; det eneste hun ikke greie å få med seg er at jeg har tråkket på skrå over en benk...hun tar snarveien, selv om jeg prøver å bremse henne. Dette får vi trene på bruksspor. Hun bærer skanken så stolt hjem!
Og hjemme har vi jobbet i 1 døgn med å montere nytt dobbeltbur til bilen; endelig skal det bli orden der også.
Mens far skrur, tar vi en ekstra treningsrunde - bakpartskontroll og vendinger...og ett par rallylydighetsøvelser. Vi blir bedre!

Så kunne vi bære buret inn i bilen, stroppe det fast og teste:

Ja, her sitter vi ...bak lås & slå ;-)

Helgeutflukt til Bergen

Vi har hatt en herlig helgetur til Bergen! Egentlig skulle vi bare raskt og effektivt over til Bergen for å stille Cherie på NKK Hordaland, men så fant jeg ut at jeg hadde lyst til å kombinere det med en hel helg i Bergen hvor far ble med og vi kunne oppleve Bergen sammen. Vi har jo vært der før flere ganger, men aldri sammen. Og da ha med Cherie gjorde det til en ekstra opplevelse.
For å ikke utsette Cherie for stress rett før en utstilling, bestilte jeg togbillett for oss to og flybillett for far fra Torp. Fredag gikk så Cherie og jeg ned til stasjonen med sekk og flybur for å vente på toget.

Dette var en helt ny opplevelse for oss. Vi hadde heldigvis bestilt plass for hund...det var det en del andre som ikke hadde. Det ble fullt i hundekupeen og litt puslespill for å få plassert alt og alle, men du verden for en tur vi fikk. Det var jo hundemennesker vi reiste med og gjett på om det var trivelig! Forsinket ble toget, men det ble liksom ikke noe irritasjon...vi skravlet og koste oss. To til skulle på utstilling i Bergen.

Denne frøkna her - Ester - fikk stor-CERT'et sitt og ble norsk og dansk utstillings champion. Den andre - en whippet - stilte på søndag, så der er vi ikke helt oppdatert.
I Bergen møtte far oss på stasjonen og så bar det på hotellet. Her var det mange hunder og mye lyd. Vi skulle ut og få oss noe å spise i full fart og lot Cherie være på hotell-rommet, men det var ikke så lurt...hun ble stresset av alle fremmede lyder. På tur tilbake ble jeg ringt opp av hotellet for å si at det var en del bjeffing fra rommet vårt. Da stod jeg allerede i resepsjonen, så vi kom oss raskt opp. Resten av helgen lå hun heller i buret sitt i bilen når vi skulle spise - ellers var vi sammen hele tiden og hadde det fantastisk!
Lørdag formiddag var det ut til Bønes og Bergen Racketsenter hvor utstillingen skulle være. Her fant vi ringen og så at det ble forsinkelser. Litt tid til å falle til ro i nye omgivelser før vi skal ut i ringen, er så absolutt en fordel. Dette ble litt lenge og vi ble slitne for vi hadde jo ikke mer noe å sitte på eller å legge Cherie i slik at hun kunne få slappe av litt. Parkeringen var full og bilen var langt unna...vurderte å kjøpe et nytt tøybur, men så tok fornuften meg - heldigvis.

Det var 21 påmeldte tollere; og av de 15 tisper. Cherie fikk 2 andre i sin klasse å konkurrere mot. Vi kom ut i ringen til slutt og Cherie var flink. Stod fint og løp fint. Denne dommeren målte høyden på alle hundene og sjekket lengden på halen på mange, så det var jeg spent på. Men det gikk bra; vi kan nå rapportere at hun har ideal-høyden ;-) (ref. uttalelse fra dommeren) på 46 cm og en særdeles vakker hale. Og hun fikk skryt for god muskelatur. Vi vant Championklassen og det var klart gøy, for alle 3 kom ut med CK. Så var det inn i ringen for å konkurrere om beste tispe. Og her kom den store overraskelsen; samtlige 3 fra championklassen ble sendt ut sammen med en av de andre...så der stoppet konkurransen for vår del. Ble enda mer overrasket da jeg fikk kritikken - for det er en av de fineste vi har fått. Det eneste som ble sagt inne i ringen, var at hun syntes Cherie hadde litt store ører - MEN...det er for at man skal høre litt bedre ;-)
Vel, ingen sure miner; vi hadde hatt en strålende dag på utstillingen, truffet masse hyggelig mennesker og solen skinte! Jeg fikk i tillegg komplement fra ringsekretæren - han syntes vi var så fine idag...klart vi smilte og takket!
Så da bar det tilbake til hotellet, parkerte bilen og tok turklær og sele på og gikk på byen! Og frøkna sjarmerte videre, så mange som kommenterer og ville hilse på. En canadier kom bort og lurte på om dette ikke var en av hans landsmenn - han var fra Nova Scotia og likte Cherie så godt. Vi tuslet rundt, handlet litt, var på Torgalmenningen

 Så kom et buekorps...hva i alle dager er dette??

 ..og så venter vi på far mens han shopper.

og gikk rundt vannet. Så fikk vi med oss far på Fløyen! Vi tok banen opp

og gikk ned Fjellveien - for en dag å gjøre slikt på! Her slukker vi tørsten - "fjellvann" i Fjellveien

Strålende sol og praktfull utsikt. Byen sydet...masse sosialt for oss alle.
Så var det tid for middag; Cherie fikk sin på hotell-rommet...og så sloknet hun:

og det gjorde nesten vi også. Så vidt vi orket å gå ut og spise middag. Tidlig kveld ble det også...sammen med Cherie!
I dag kunne vi slappe av og sove litt lenger før vi pakket sammen og kjørte til Haukeland for å ta banen opp på Ulrikkens topp...nydelig utsikt og fint vær om ikke så fint som i går..og litt kaldere.

Vi tok banen ned igjen,

men neste gang skal vi gå både opp og ned...hvertfall jeg!
Så var det Akvariet; måtte se om jeg kunne treffe igjen Celina Fullfart:

og Pingrid Aleksandra:

ikke helt sikker på om det var de eller stand-in...kos var det uansett. Masse rart å se mens Cherie fikk slappe av i burte i bilen.
Så bar det utover mot Flesland. Stoppet på veien og gikk oss en god tur før vi leverte bilen tilbake og sjekket inn for Sandefjord - Torp...veldig positiv opplevelse å fly med Norwegian fra Flesland til Torp.

Både innlevering og turen gikk fort og smertefritt, men det var klart en glad Cherie som kom ut av buret og sloknet i bilen på kjøreturen hjem til Asker.
Nå har Tascha også kommet hjem fra Christian og Nina; tror hun har kost seg for hun ville dra videre med de...men de klaget på bortskjemt hund. Hun hadde forlangt å få sove sammen med de...med hodet på hodeputa. Det har hun ikke lært her....hmmm

Morgentur til gamma.

Så var det tid for den siste dans igjen; dagen for avreise. Og den begynte - og fortsatte - med strålende sol!
Igjen utfordret jeg meg selv, pakket i full fart og festet skiene på bilen. Så bar det avgårde til parkeringen ved Lofothallen. Herfra går det preparerte løyper til gamma rett under Justadtinden.
Ingen andre var kommet (fått snurr'n uta uinnerbuksa) så jentene fikk løpe rett ut mens jeg gjorde meg klar. Så stod jeg der med ski på beina og sekk på ryggen...klar med strekk-båndet og hanefoten. Hvor var "motorene" mine? Over alle hauger! Langt opp i lia så jeg mine røde rever i full fart; stor lykke! Fikk kalt inn og så selet på. Lydnivået på den ene motoren er veldig høyt...det er sånn glede over å få fart at det ikke er ørens lyd. Den andre motoren blir heller litt satt ut...og må dras hun også. Så da ble den endelige løsningen å la Tascha dra alene i kneikene, Cherie fulgte fint etter bare hun slapp det båndet...og så fikk Tascha løpe fritt i utforkjøringene.

 Det ble en kjempetur!

Noen har hatt det herlig i går ettermiddag...

Og vi var første "mann" ved gamma.

  Vi rakk å skrive i boka og ta en appelsin - igjen på deling - før vi så bevegelser opp i lia. Løypemaskinen!

Så kom ett par skiløpere og Røde kors på scooter...og vi tok returen med verdens herligste utforkjøringer og vakreste utsikt tilbake til bilen, til bua og den siste frokost. Nå skal vi pakke, rydde, vaske og roe ned for flyturen hjemover igjen. Trist...i sola!