Cherie 1.premie m/HP og prøvens beste hund!

I dag har vi gått ordinær blodsporprøve arrangert av Vestfold - Buskerud Dachshundklubb. Oppmøte var kl 8 i Sande og det var 19 hunder som deltok.

Sporene som vi fikk var lagt litt lenger sør for Sande, ikke så langt fra det område vi gikk samme prøve ved i fjor på denne tiden. Terrenget var dermed kjent, men det er første gang vi har gått prøve i sånn varme - og den har jo vart noen dager, så vått var det ikke i marka nå. Siden Tascha fortsatt har løpetid, måtte hun vente helt til slutt...og det ble nok vel varmt for henne. Cherie var da heldigere, men .. i motsetning til Tascha var det ikke noe vann som hun kunne kjøle seg ned i underveis i hennes spor.
Vi fikk ikke lov til å legge hunder igjen i bilen, så begge måtte ut i skogen samtidig og sitte i skyggen å vente mens den andre gikk. Kjempeheldig da at det var ett par til der med en Dachshund som tilbød seg å sitte sammen - først med Tascha  - og så Cherie: det var veldig hyggelig gjort! Flink var de også med hundene, så det var overraskende stilt på den som var igjen mens vi andre to gikk spor.
Cherie' spor fikk variert terreng;

dommeren sa under premieutdelingen, at vi hadde gått spor under svært vanskelige forhold, og løst oppgaven veldig godt - helt etter sporet, greid alle vinkler og opphold, påvist sårleie og blod i sporet, med start kl 09:37 og fant sporslutt kl 09:55. Det var jo morsomt. I tillegg få tilbakemelding om at han likte å se en fører som ga så mye line som jeg hadde gjort når hunden utredet tap.

Tascha fikk jeg en følelse av, mens vi ventet på de andre, begynte å bli sliten bare av å vente. Og jeg fikk rett. Bare det at hun for engangs skyld får utmerket for sporstart forteller det: det pleier å være vanskelig å styre henne i starten - så gira pleier hun å være når vi går spor. Ikke i dag! Og jeg begynte etterhvert å lure litt...for vi gikk merkverdig rett - hvor var alle vinklene? Så var vi ute i åpent lende, tørt og vanskelig...mye høy snute. Da spør dommer; er dere på sporet? Som fører vet jeg jo hva det betyr: vi er helt klart ute og kjøre;-)...Jeg tar henne tilbake der jeg mener vi var på spor - vel vitende om at dette blir 1 karakter trekk. Så går vi...finner en bekk som hun får leske seg i og jeg ser at hun kvikner litt til. Tar henne opp av vannet på andre siden for å teste  om hun kan spore videre...og hun går. Vi sliter oss videre, er innom et vannhull til, ender på en vei hvor vi går og går...så begynner hun å søke ut i terrenget  mest mot en bekk. Men også mot motsatt side, stopper og går tilbake. Lar henne gjøre det litt, men så sier jeg stopp; nå går du bakspor. SÅ insisterer hun på at hun skal opp skråningen, over ei gressslette, innom et vannhull til...og går omsider i mål: finner skanken. Hun får jo masse ros; det er julaften med klauven, men det aner meg at vi ikke har gjort det så veldig bra. Og vi har kuttet det meste av vinkler! Jeg fatter ikke hva hun har gått på; et under at vi finner klauven! 

Tilbake ved Sande Skytterlags klubbhus, er de fleste samlet, det er varmt og god stemning.

Så er det loddtrekning og premieutdeling; tydeligvis har det vært mange som har slitt i dag for det var mange som fikk 0.-premie. Tascha fikk ikke overraskende en 3.premie og så var det en eller to 2 premier og de begynte på 1. premiene...og vi ventet i spenning. Etterhvert skjønte jeg at vi havner på pallen i dag! Først var det  3.plassen, en dachs og 2.plass som også var prøvens beste Dachs....og da var det bare en igjen: Cherie. Og tenk at det ble en 1.premie med HP

....bilder ble tatt av klubben av vinnerne og premier drysset! Vi fløy lavt hjemover i solsteiken! Og hjemme har vi bare kost oss og slappet av..i skyggen!

Vestfold - Buskerud Dachshundklubbs hjemmeside

17.mai, rally og rundering...og litt blodspor

Høres ikke dette spennende ut? Hverdagen er til tider "litt" heftig...så en rolig 17.mai gjorde godt. Vi startet dagen med å samle familien til frokost på Holmen fjordhotell. Så dro vi hjem for å bytte om til turantrekk og pakke sekken. En skikkelig regnskur, gjorde at vi valgte å sette kaffen på bordet i stedet for å ta fram termosen...det var kjempelurt! For vi ventet lenge på bedre vær, men så ble vi enige om at skulle de andre rekke resten av dagens program, så fikk vi komme oss avgårde. Slik hadde vi det på årets 17.mai-tog med de 4-beinte til Myggheim:

Bakken ble jammen hvit før hagleværet gav seg!

..man kan si kontrasten til i fjor var stor!
Resten av dagen slappet vi av; DA kom solen og vi fikk grillet og spist på terrassen...ikke verst!


Så kom helgen, med kurs i rundering arrangert av Asker Hundeklubb. Veldig spennende...for jeg hadde omtrent null peiling på hva vi skulle lære denne gangen. Og da jeg møtte den proffe gjengen på Helgelandsmoen, så må jeg vel innrømme at jeg innerst inne ønsket jeg ikke hadde meldt meg på dette...noe helt nytt...igjen! Sukk...tenkte at dette blir et mareritt; særdeles erfaren instruktør utdannet gjennom forsvaret og mange år med hundetrening...2 ultra-spreke unge jenter, med hver sin schæfer med halsbånd med "Norske redningshunder", 2 voksne damer som hadde prøvd rundering før...og tilslutt 2 "førstereis"...
Instruktøren startet med å gjøre seg - og gruppen -kjent med en og en hund. Se på respons; hvor sosial den var, jaktinnstinkt, hva som ville fungere som motivasjon, hvor glad den var i å løpe samt tenke ut hva slags melding hunden skulle bruke. Cherie er passe sosial; ikke redd, men heller ikke sånn at hun åler seg innpå alle hun treffer, hun er lett og spretten, jakter, er leken og hun apporterer. De 2 mest erfarne hadde jo halsing inne som melding; for resten ble valget apportering. Så skulle det demonstreres hvordan vi skulle trene inn dette med løsbitt; jeg sa at han gjerne måtte bruke Cherie som demo siden hun er vant til å bli håndtert av fremmede og da   tatt på rundt snuten. Jeg ble litt overrasket da jeg så framgangsmåten denne instruktøren brukte til innlæring på akkurat dette....

jeg valgte å følge en annen innlæringsmetode for å få henne til å apportere og holde løsbittet til jeg sa takk. Det fungerte veldig bra...og så trente vi på å sende hunden mellom oss to og to. Det fungerte som bare det! Overraskelse! Ikke ut på skogstur og ikke noe tull!
Vi sto jo også figuranter for de som var kommet mye lenger enn oss; og det var faktisk veldig nyttig i forhold til å få demonstrert hvor vi skal..etterhvert.
Da de andre dro, tok jeg med jentene litt lenger  bort og gikk en tur i skogen før jeg la blodspor til de begge; det er jo et herlig skogsterreng å bevege seg i.

Neste morgen dro jeg 1 time tidligere og fikk gått spor med de begge. Tascha gikk tilnærmet prikkfritt; litt sliten og ikke så motivert på slutten, men hun kom i mål på et 650 m langt spor på 24 minutter. Veldig fornøyd med det. Cherie skulle jeg nå teste mhp å sette ned farten for å unngå "å gå oss på tap"...men ...det gikk ikke så mye bedre. Spørs om jeg må finne en måte å motivere henne for å få snuten mer ned i bakken og heller la henne styre tempoet selv...dersom snuten går lenger ned, så bør farten også reduseres som en følge av det...? Vi kom i havn der også, men hun også var sliten på slutten ...da hadde vi gått over 900 m...en del mertråkk pga feil.
Så fikk de slappe av i bilen før dag 2 med rundering. Og nå skulle vi trene på å sende hunden ut i skogen og melde funn tilbake til hundefører; det fungerte jammen! Etterhvert skal vanskelighetsgraden økes med å skjule fører, øke tiden fra syns..eller etterhvert lyd- påvirkning blir gitt til hunden skal løpe ut i skogen, finne figurant, melde tilbake og ta med fører inn til figuranten....jeg ble jo litt oppglødd: det var morsomt!

Så var det fortsettelsen på Rallylydighetskurset. Nå var vi kommet til kurskveld 5..og det sto en tilnærmet full konkurranse-bane og ventet på oss. Denne dagen hadde endelig sommeren kommet til Østlandet; og det var 5 varme hunder på plassen...ikke samme futten som vi har sett før på de. Cherie gikk tålig bra i 1.runde, men så ramlet hun ut...midt i løypa fikk hun øye på ei annen tispe som drev å lekte med eieren sin..og det var jo mye mer spennende enn det vi holdt på med! Jeg måtte bare sette henne i bilen og heller se og lære litt av de andre.

..leser du skiltet her Kajsa?

..og her skal vi sitt -dekk -sitt...

..og nå blir vi svimle Kajsa-mor..rundt og rundt...

Som avslutning på kvelden - før jeg dro derfra - tok jeg henne ut og trente en klasse II øvelse: sitt & bli, løp fra, kall inn hunden, kommander foran sitt og så venstre sving inn på plass. Det fikk vi til ved å først trene delmomenter og så sette sammen; 100% er den ikke ennå, men jeg ble overrasket. Tror hun syntes det var morsomt med noe nytt og så noe med fart i! Helt til slutt tok vi ett par repetisjoner med "danse - sitt - high five" og rulle rundt...og så lekte vi masse - og drakk masse vann; begge to! Så neste kurskveld; kanskje hun tenker at her hadde vi det gøy sist vi var her...

Familietreff

Mandag kom endelig mor! Det er vel 2 1/2 år siden jeg hentet et lite nøste i Ålesund. Da fikk jeg også hilse på Aimee som er mor til Cherie..og Cosmo som vi reiste sammen tilbake med og som vi treffer med ujevne mellomrom. Og nå var Cherie's oppdretter på Oslo-tur med Aimee og Chanel, kullsøsteren. Utrolig at det klaffet med et treff i sen ettermiddagssol og kald nordavind på Røa ved Lysakerelven. Kennel Carve Canem har lagt ut et innlegg om dette i sin blogg med fine bilder av Aimee med 3 av sine fra første kull:
http://kennelcarvecanem.blogspot.com/2012/05/carve-canem-tollertreff-i-oslo.html
Jeg fikk nå sett hvem Cherie ligner på, det er nok mor. Like pinne-gal og badeglade! Og vil gjerne være sjef...
Denne gangen fikk jeg bedre kontakt med Aimee...godt mulig at tørre leverbiter i jakkelommen bidro til kontakten ;-)..og så ble jeg jo litt betatt av Chanel i likhet med Cosmo (som kvitterte med et "smellkyss" da jeg bøyde meg over porten hjemme hos de).

Dagen etterpå var det tirsdagtrening med Din Beste Venn; nybegynnerkurset i Rallylydighet. Forrige tirsdag reiste jeg hjem med en dårlig følelse. Slutten av kurskvelden hadde vært elendig med null kontakt med Cherie. Hun var kun opptatt med å snuse i bakken..."sporhunden"! I mellomtiden hadde vi ikke trent lydighet, så det var veldig spennende hvordan det ville gå nå. Og nå var frøkna på nett igjen. Hun er veldig våken og spores lett av når det skjer noe rundt henne. Det er utfordringen jeg må jobbe med; holde fokus på meg og oppgavene vi jobber med til hun er "fri". Samtidig er hun spretten og rask i bevegelsene; kan smelle ned i sitt og dekk på 0 tid som jo er en fordel...bare hun holder posisjonen og fokus.
Det gikk strålende; vi avsluttet med å gå en fullt konkurranseløype. Cherie fulgte på og konsentrasjonen ble bare bedre og bedre ut i løypa. Dersom dette hadde vært en konkurranse, hadde vi disket pga en førerfeil (jeg fikk ikke detaljen i skiltet med meg) og noe trekk på ett par av øvelsene, men vi fikk ros for bakdelskontrollen på frøkna! Det var mer vi fikk ros for, men det har jeg jo glemt nå. Morsomt var det! Og igjen opplever jeg at jeg er på et kurs hvor vi ikke greier å avslutte til "normert" tid - stemningen er god! Nå har jeg bestilt klosser og ordnet meg skilt, slik at vi får mer realistiske treningsøkter hjemme.

Avslutningsvis fant jeg Cherie på websiden for Retrieverklubben; oppdaget tilfeldigvis at hun er "midtsidepike" på ett par plasser:
http://www.retrieverklubben.no/index.cfm?id=376049
I tillegg ligger bilde av henne inne på Østfoldavdelingens side også. Bildet ble tatt da vi var på Østfoldklubbens blodsporprøve i Rakkestad i mai 2011. Morsomt å oppdage at dette bildet blir brukt av Retrieverklubben.
Tascha var i Hundesport nr 9/2011 etter at NBS spurte om jeg ville skrive fra Evjekurset
http://viewer.zmags.com/publication/45f03be6#/45f03be6/28
Dette samme kurset skal Cherie og jeg nå til sommeren; det gleder jeg meg til!

Tascha - verdens beste Tascha

...akkurat som Karlson! Denne litt spesielle yndlingen vår - som for utenforstående kan være vanskelig å skjønne  - går bort og får en 1. premie på sesongens første blodsporprøve.
Torsdag hadde jeg lagt blodspor på Konglungen - i regnvær - som vi gikk fredag morgen - i regnvær. Og det gikk ikke så veldig bra. Onsdag la og gikk vi bruksspor; da gikk Cherie veldig riktig, men plukket 2 av 7 pinner, mens Tascha - som fikk et vanskeligere spor - plukket 8 av 10 pinner. Tascha's spor gikk litt i skog, over gressplen, asfalt og grus for å avslutte på gressplen igjen. Og fredag morgen oppdaget jeg at Tascha hadde løpetid. Jeg varslet prøve-ansvarlig og han svarte at vi kunne få stille, men da selvfølgelig vente til slutt.
Vi stilte på Norsk Bassetsklubbs sporprøve i Åmot i går; var heldige og fikk plass til begge jentene. Det var 28 som hadde meldt seg på, men klubben satte grense ved 20 spor og hadde derfor flere på reserveliste. Det var oppmøte kl 9 og vi var på plass i god tid. Det var kaldt og blåste...og kvelden og natta hadde det regnet. Etterhvert ble det trekning og vi fikk vite både spornr og dommer vi skulle gå for. Tascha fikk gå før Cherie; rett før  vi går ut får jeg melding om at Cherie's dommer og sporlegger var klar, men de fikk vente til vi hadde gått Tascha's spor.
Tascha tok sporet bra; jeg holder igjen som jeg lærte meg mot slutten av fjorårets sesong; hun har en tendens til å ringe mye mens hun går...og da ha is i magen og tenke at jeg ikke skal går fortere enn henne, ikke prøve å styre henne, samt se at hun får en retning (ikke lett å lese...) som er noenlunde stabil. Dommer og sporlegge følger på; terrenget er variert; endel vann, stigninger, kupert og så flat gressmatte, litt grus. Plutselig stopper hun i en tue og slikker. Merkelig tenker jeg; dette er for tidlig og lite sannsynlig...men Tascha står med en "klauv" i munnen. Når jeg kommer innpå ser jeg at det er en harefot eller lignende....ikke lett for henne å skjønne at dette ikke er sporslutten, men vi kommer i gang igjen (!) og går etterhvert i mål til det som er en ekte rådyr-klauv! Jeg ble imponert da jeg i tillegg fikk høre at denne harelabben lå akkurat ved vinkel med blodopphold også, jammen godt gjort å greie å ta seg inn da.
Så var det tilbake til den andre dommeren og sporleggeren for å gå Cherie's spor. Cherie var mer enn klar etter mange timer i bilen og ha sett at Tascha hadde fått vært ute...det var god fart ut. Og etter en stund får jeg tilbakemelding om dette var akkurat som en harehund - dom går seg til tap - og etter litt bedre beskrivelse av hva vi var i ferd med å gjøre, så ser jeg jo klart feilen vi gjør. Cherie går så rett og raskt - at når hun går på et tap, så rekker vi å gå så langt ut at Cherie med de 10 meterene vi har i sporlina, ikke har mulighet for å ringe inn tilbake til sporet...Denne feilen har vi nok gjort noen ganger. Vi blir bedt om å gå tilbake 50-60 meter og ta sporoppsøk. Cherie finner sporet og jeg gjør mitt beste for å holde igjen. Vi tabber oss ut en gang til -  samme feil, men ikke så langt som første gang. Og nå holder jeg skikkelig igjen - redd for at jeg skal dra henne av. Vi går gjennom myr, på skogsbilvei, hogstplass, sårleie, og som sporlegger sier - vinkel med opphold tok hun elegant. Dommer gir beskjed om at det blir nok "premiereduksjon...er"; og det skjønner vi jo. Men...som han sier; hunden går spor; det er jeg som fører som gjøre feilen. Heretter skal jeg holde bedre igjen...Cherie taklet det helt fint.
Det ble da 1.premie til Tascha, med meget godt på alt unntatt tempo som hun fikk utmerket for, mens Cherie fikk 3.premie med karakterene godkjent og brukbart...
Alt i alt, en flott dag i skogen og flott å se at vi greier å spore; lærerikt og masse hyggelige hunder og hundefolk.
Så bar det hjemover; handling og middag...og så ble vi så salige:

 ..og helt ærlig; det stod ikke bedre til med føreren ;-)...sovnet kl22:30

Triathlon

I helgen har frøknene vært på "hotell"...og jeg tror vel ikke det har vært så mye aktiviteter. De har nok fått turer, og godt stell, men utfordringer og ordentlig strekk på lemmene har det nok vært dårlig med. Samvittigheten min tror hvertfall det ;-)...og når dørstokkmila ble for lang i morges til den løpeturen jeg egentlig hadde tenkt vi skulle ta før jeg dro på jobb, ja, så måtte jeg jo plastre på såret: vi tok en "triathlon".
Derfor gikk tights og joggesko på, magebelte, seler, hanefot og strekkbåndet tatt fram..samt lommene fylt med godbiter. Og det var to lykkelige rødhårete jenter som svinset ut sammen med meg. Vi kom ikke så langt over Båstad før de været vann og tempoet gikk betraktelig opp - like målrettede begge to! Jeg fikk trimmet bremsemusklene...utover det ble det en lett tur for meg. I Leangbukta, ved vannkanten, fikk de komme løs og løp langs fjorden mens jeg løp gangveien...og så var det svømmetrening. Cherie er slik at får hun ikke noe å hente, så tar hun seg sving likevel ut fjorden og inn igjen. Tascha har blitt litt forsiktigere med årene, men etterhvert fikk hun bløtt pelsen ordentlig hun også. Da en pinne ble liggende midtfjords kunne jeg faktisk dirigere henne utover for å hente den. Hun tar kommandoene høyre og venstre...det er virkelig morsomt å se på. De fikk svømme masse...helt til at jeg så at nå var de slitne. Så ruslet vi hjemover - det er gode motbakker! Og hjemme ble det en varm dusj - for å få ut saltvannet av pelsen og velfortjent middag. Far elsker jo å teste kunster på disse to, så det ble litt trening med agurk på snuten og rulle rundt. Så en times hvil før siste øvelse: lydighetstrening. Først Tascha som nå får til "svenskesvingen" og tok fort øvelsen "sitt foran". 270 ° og 360 ° svinger er null problem for henne - enten de går til venstre eller høyre: det er gevinsten for god kontroll på fri-ved-fot. Vi øvde på noen av rallylydighetsøvelsene og tok også ett par lydighet klasse 1 ..plusset på til slutt med enkelt dekk i 3 minutter. Så var det Cherie sin tur til det samme...vi ble litt forstyrret av naboen og Silke som kom og skulle inn...men da greide hun å ligge i ro på enkeltdekken...som vi hadde startet på nytt noen ganger (kjedelig å ligge rolig SÅ lenge)...det ble 3 minutter på henne også med belønning underveis. Så den må vi repetere noen ganger igjen; dette kunne hun bedre. Rallylydighetsøvelsene går også bra...bare jeg greie å holde på oppmerksomheten hennes :-)....Cherie er en veldig våken hund som er klar for alt som måtte skje...spenstig og allert som den svenske dommeren sa på en utstilling. For å få litt moro - så avsluttet vi med øvelsen "sitte bamse på stubbe og vinke"...det er en familiekunst fra morsiden av familien. Camilla; nå kan Cherie den også!

Mai du skjønne..

gjør skogen atter grønn!
Sånn begynte hvertfall måneden i Asker i år. Vi våkner til blå himmel og sol; og selv om formen fortsatt er laber, så kan vi ikke legge oss inne! Det er ikke lov på en sånn dag.
Jentene og jeg tok oss en tur rundt Semsvannet i vårsola. Vi startet hjemmefra, godt rustet med godbiter og vann; og med hanefot, strekkbånd og magebelte.

Det ble en fantastisk tur. Dette er jo "Karl Johan" i kommunen med hensyn på turvei. Her var alt som kan bevege seg, og ikke bortreist på langhelg, ute og luftet seg...og sommerklær. Det syklet, jogget, gikk, trillet og red mot oss, etter oss og på tvers. Det var store og små, både to- og firebeinte, og vi fikk virkelig utfordret oss i passeringer. Dette er et område jeg har holdt meg unna da det med passeringer ble en utfordring, så dette var en skikkelig test på hvor mye bedre vi har blitt.
Og det har vi! Ett lite hikk fra Cherie da det var en svært ung og usikker irsk setter som la seg ned..det er er enklere å overse andre hunder som er opptatt med sitt og går forbi enn en som signalisere usikkerhet og ligger og stirrer...men det var bare et hikk, så var hun tilbake og tok kontakt med meg. Ellers skal det sies at vannet med stor V var det som tok mesteparten av fokus....det sitrer i kroppene når de værer muligheten for bading, og da er det nok enklere å overse andre forstyrrelser:

Naturen strutter; det er nydelig, bjørka (som egentlig jeg ikke er så glad i akkurat nå) lysegrønn, hvitveis og engsoleie i tepper; gress som er irrgrønt, fugler som kvitrer; måtte mai måned bli sånn helt til juni!

Og vel hjemme kom William en liten tur; han hadde vært og blitt fotografert av Ida...tipper vi får se noen fine bilder med denne om en stund ;-)

Det går riktig så bra med de 3; Tascha får slikke deilig myke barnetær og Cherie rydder i smuler. Så langt har det vært en deilig dag, nå skal vi ta en liten runde med lekser ute på gårdsplassen. Spor må vente til formen har blitt bedre; søndagens blodspor kostet mer enn det smakte...for sporleggeren.