Smortvarden, Smørdalskammen og 2 spor...

Mandag ble det topptur til Smortvarden. Siden far ikke fikk reist hjem som planlagt søndag kveld pga tåke akkurat da flyet skulle gå, så rakk han å med seg en tur i høyden! Gjett om han var glad?? Tja, det var mye mumling på starten, og vi fikk beskjed om å bare gå opp og på dette klippet vårt...vi gikk i forveien, men det var ei frustrert frøken som opplevde en splittet flokk. Her sitter hun og speider etter far:

 Neste stopp; må se etter far igjen:

 Så kom vi opp og igjen ser vi veldig tydelig hvorav toppen har navnet som den har:

 På toppen var det sauer...og Cherie er fryktelig nysgjerrig på disse ulldottene...så her måtte båndet på:

 Da vi begynte på returen, tok vi mobilen og ringte far for å høre hvor vi kunne vente å finne ham. Det viste seg at han hadde kommet veldig langt opp, men hadde greid å gå feil så han var på vei forbi toppen. Det er ikke så lett å se toppen i slikt tåkehav...og mange stier. Jeg ba ham snu og gå samme vei tilbake og så gjorde vi det samme. Nede ved en kryssende sti slår Cherie på et spor...det var så tydelig at her hadde far gått! Jeg lot henne føre an...og etter ett par hundre meter, går vi på far! Fantastisk morsomt å se... Lenger ned kom vi ut i sola og nede ved et vann, belønnet frøkna seg selv:

 Endelig kunne vi slå oss ned i lyngen og nyte noen godbiter og utsikten:

 Og ved avslutning av toppturen kom en ny mulighet for belønning:

Vel hjemme rakk far en dusj, pakke for andre gang og så dro vi på Himmel&havn og spiste bacalao før vi dro til flyplassen - og nå dro far og Jørgen! Det ble veldig tomt i bua...begge jentene gikk tydelig og ventet på resten av flokken. Jeg tror de har trivdes med så mye folk og aktiviteter rundt seg.
Tirsdag ble eneste "alene-dagen" vår i bua denne sommeren! Vi tok det litt med ro - og det straffer seg nå, men...vi skal komme i havn!
Etter frokost kjørte vi til Hagskaret og gikk på Smørdalskammen - som ble 10.toppen i år! Her var fluene også en plage...jeg legger inn en liten bildeserie som viser irritasjonen jentene kjenner på:

 Vi flyttet oss litt opp slik at vi fikk litt vind rundt oss - det hjalp litt. Fikk godbitene, skrive i boka og siste stemplet for denne gang.

 Utsikt mot Sennesvik;

 og mot Leknes-sida kom havtåka!

Så vi kom oss ned i grevens tid - etterpå regnet  det friskt. Vi spiste middag hos "tante og de" - deilig stekt sei. Så dro vi tilbake og fortsatte å pakke ned...og så dro jeg bort og la 2 spor i haugene bak Ballstad skole...tilbake, rydde, vaske og så bort og gå sporene. Kjempegøy! De fikk masse oppgaver og jobbet veldig bra. Gikk inn med 7 av 9 gjenstander begge to. Tascha var super-giret, så lite hun har fått være med de siste dagene - så gav hun alt når hun endelig slapp til...
Nå er alt klart for avreise; en kort natt og så i bilen: første etappe blir ferje fra Moskenes til Bodø. Der blir vi til torsdag morgen... Planlegger å være på plass i Surnadal fredag formiddag slik at vi får slappe av og gjøre oss litt kjent i terrenget der. Lørdag blir det spennende - veldig!

Veten og 2 blodspor

Dagen begynte med ett blodspor. Jeg la 2 spor i går ettermiddag; ett for å gå ganske tidlig og så ett andre senere på dagen. Begge spor hadde alle vanskelighetsgrader, men var korte. Hensikten var å repetere, gå i annet terreng enn vi vanligvis gjør, teste litt bratt terreng, og trene opphold og sårleie. Og så se hvordan Cherie takler å gå 2 spor på samme dag.
Dagen opprant med strålende sol og blå himmel...og mye vind! Det var uvant varmt for oss - så dette ble veldig bra utfordring. Cherie virket litt overrasket; det var lenge siden sist, men hun gikk i gang med oppgaven; litt stor sirkel ved vinkel med opphold - her var det vind og overvær som slo til ;-) - markerte nydelig sårleie (det har blitt rene julaften) - nesten så det stopper opp: hæhh...skal jeg spore mer?? - men hun kom i gang og gikk veldig spornøye inn til slutt. Stas med klauven, men lite skår i gleden at jeg hadde glemt å ta med ekstra godbit: det må jeg ikke glemme!
Så var det "10 på topp"-tur igjen. Vi kjørte til Torvdalshalsen og gikk opp på Veten. Det er 4.gang jeg går denne "toppen", men første gang i slikt solskinn! Det ble varmt og masse fluer - irriterende for oss begge.

Ja, det er bare å gå på det...

Første turmål: Finnkjerka 392  moh

Her skulle jeg altså opp på steinen for å ta bilde..

..er det ikke nok?

De fluene gjør meg gal! Jeg tar de...grrr

...nei, nå gir jeg opp!

Utsikt østover mens vi går videre til Veten

På Veten 414 moh

Mot Eggum

...og Himmeltindan

Det gikk raskt tilbake; vi hadde jo et rådyr til å redde! Og nå var hun mer enn klar. Gikk så bra; vinkel med avhopp uten problem -avhopp på rett strekke uten å stoppe opp, markere sårleie og går raskere videre enn tidligere på dagen. Så helt på slutten blir det veldig fart og hun går helt i feil retning...men finner ut av det selv, korrigerer, men går for fort...går til klauven med litt småfeil. Etterpå skjønner jeg at det er noe annet som har trigget henne - andre dyr? - og det bare minner meg på at det er viktig at jeg holder igjen og styrer tempoet: da roer hun seg og konsentrerer seg om blodsporet.  Men...positivt at hun takler to spor på samme dag og det med en god tur mellom: BRA!
Som belønning får hun lov til å bade da vi kom tilbake til bua...og hun var ikke sen å be:

..premie? 

Jobbing tenker jeg vi kaller det!

Og tror du hun gav seg? En gang til må jeg ut og hente ....

Flink jente ;-)

Justadtind

...solskinnsdagen måtte utnyttes. Andrea hadde lyst på en ordentlig "topp-tur"...og mente at det måtte bli noe med "tind" i navnet....Smørdalskammen har ikke samme svung og dermed lite å imponere vennene hjemme med. Dermed ble det Justadtind siden jeg gjerne skulle fylle på "10-på-topp"-kortet...selv om kl var over ni på kvelden og dette kom til å natt-tur.
Vi gikk ut fra Hagskaret kl 21:30...tøff tur foran oss. Det er i tillegg til høydemeter vel 7 km langt til topps...og så er det like langt tilbake. Den er klassifisert som en relativt krevende tur med mye opp og ned...

Bademulighetene er mange på veien...stor lykke!

Kveldssola fulgt oss helt til topps

Det er tøft når vi begynner å kunne se ned på alle toppene vi har vært på tidligere...her Holandsmælen:

 ...det hjelper på motivasjonen å få glimt av målet innimellom:

 Så ser vi ned på Smrdalskammen, Bjørn(Buli)tind, Guratind og Stamsundheia:

...ja, vi går på Tascha-mor!

Mot Eggum

Endelig på toppen! Klokka er 23:20. Det ble stempel, skriving i boka, en sjokoladebit og vann før returen startet.

Andrea nyter de siste solstreif før den "legger seg i sjøen"

Tascha og Cherie på Justadtind, 738 moh, mot Vågakallen og Henningsvær i bakgrunnen

Vi var snar på toppen. Jeg fleipet med Andrea på tur opp at vi rekker kanskje flyet; det var ikke langt unna sannheten. Vi var tilbake i  bua kl 02... Sett i forhold til stipulert tid for Justadtind - 2-3 t en vei -  så var vi effektive: under 2 t opp og 1 1/2 t ned. Jentene er veldig behagelig å ha med på slike turer. Begge fikk beskjed om å gå bak oss når vi gikk på smale stier i bratte heng...og det fungerer så bra. Flinke på innkalling og utholdende! Absolutt gode turkamerater. I tillegg imponerer Andrea som ikke har erfaring med å gå på slike turer; jammen har hun fått med seg noen høydemeter på kort tid. Nå har de reist og vi driver å restituerer oss; 3 topper igjen...og så var det de sporene!

Bryggeliv

har det ikke vært så alt for mye av denne sommeren. Begge jentene stortrives med å være ute og følge med hva som skjer. Ekstra spennende blir det når far har med båten til gjestebrygga. Her skal de ut sammen med William...og vi får ikke være med :-(

 ..men så hender det jo at det kommer noen forbi...som har noen godbiter; da trikser vi gjerne litt:

Strandløver

Endelig en solskinnsdag! Og tur til stranda. Her er vi på Vik - rett ved Haukland. Vi var ganske alene i starten, men så var det visst flere som fant ut at de ville stoppe her i stedet for å ta turen til Haukland. Det gikk bare fint. Jentene fikk løpe løs og William fikk gå barbeint i fin-fin sand....med litt vann mellom tærne. Fikk sydenfølelse en stakkars stund....ungdommer som spilte strand vollyball, unge par og småbarn som vandret langs stranda. 

Nyt bildene; de beste bildene er tatt av Andrea.

Foto: ALS

Foto: ALS

Foto: ALS

Foto: BCR