Svenskespor.

...er vanskeligere enn vi trodde! Hva vi mener med svenskespor? Blodspor lagt etter svensk regelverk. Jeg leker jo med tanken om at vi kan prøve oss på en viltsporprøve i Sverige...og da jeg fikk høre at det er slepespor, tenkte jeg - og sa! - det skal gå greit. I går beveget vi oss ut i skogen og la 2 blodspor helt i hht svensk regelverk. Jeg satt og leste reglene kvelden før - og hadde med meg et eksempel på sporutforming i lomma som jeg hadde oppe og så på mens jeg la spor. Allerede da jeg la sporstarten - med 25 x 25 m startområde hvor hunden skal gjøre sporoppsøk - revurderte jeg mine tidligere tanker om hvor lett dette skulle gå. Begge sporene var over 600 m med alle blodopphold, tilbakegang og vinkler som beskrevet. Ingen oppspark og heller ikke sårleie siden dette ikke var beskrevet. Tanken min var også å trene meg på å ligge minst 5 m bak hunden hele veien samt sette hunden ned  vel 50 m fra sporslutt for å teste evnen til å fortsette sporing etter avbrudd som vil bli ved skuddprøven (som jeg ikke hadde) i tillegg til dette å gjøre sporoppsøk over et så stort område.

Jeg startet med å legge 2 bruksspor som fikk ligge mens jeg la blodsporene..og så gikk vi de før vi kjørte hjem. Tascha var først ut, og overrasket stort med å spore langs trestammer uten noen form for støtte. Eneste plassen hun måtte støttes, var rett over en rotvelt som jeg hadde klatrer over...og hun prøvde seg på å gå rundt ;-). Ellers kom hun inn med 8  av 8  "gjenstander" - veldig artig var det!

Cherie var litt mer uheldig; der hennes spor lå, var det 2 sopp-plukkere i full aktivitet og som nok hadde krysset sporet opp til flere plasser...sukk. Tascha hadde nok taklet det...det så jeg i august da tom en hund drev og vaset over sporet hennes uten at det affekterte henne, men Cherie har jeg ennå ikke testet på kryssende spor. Starten av sporet var også litt nølende - men så var hun i gang. Sporet og balanserte langs tømmerstokk...gikk ned på helt riktig sted og side...og ned i et søkk i terrenget hvor jeg hadde lagt en pinne. Hun har fortsatt litt vanskelig for å plukke pinner...jeg tror hun er veldig klar over at de er der, men motivasjonen hennes er selve sporet...ikke pinner! Ett par steder hadde jeg leker...for er det noe som virkelig  interesserer henne, så er det pipeleke og ball...disse fant hun! Det ble mye rot på slutten...og jeg aner ikke hvor mye feil vi gikk, men inne i "mål" hadde jeg kun 5  av 8 gjenstander.

I dag dro vi så tilbake for å gå blodsporene...nesten 24 timer hadde de ligget. Nå var Cherie først ut. Sporoppsøk var ikke bare-bare (så det må trenes på), og sporingen når hun vel var inne på det, var nølende. Antar at det skyldes at det var uvant med så mye lukt i sporet...klauven er jo slept med hele veien mens det er mindre blod enn hva vi ellers bruker. Det gikk likevel rimelig bra selv om det gikk sakte - kan ikke huske å ha sett henne utrede så mye og ha snuten så godt plantet i bakken før. Første vinkel brukt hun litt tid på, men godt å se at hun ikke kuttet den...opphold på rett strekke gikk også bra, mens ved vinkel var litt ekstra utredning. Så kom moroa: tilbakegang med påfølgende vinkel...ja-ja! Må trenes på! siste vinkelen var grei... og mot slutten var hun nok mer sikker på hva vi holdt på med. Så ga jeg kommando sitt...hæhh?? Sitte her midt i sporet?! Motvillig gikk baken ned, spratt opp igjen, fikk ny beskjed..og satt med vantro blikk på meg. Jeg ventet litt - den tiden det tar å skyte et skudd og observere hunden? - før hun fikk beskjed om å gå spor (er ikke sikker på om hun kjenner kommandoen - jeg pleier å si så lite som mulig underveis...og hun  pleier normalt  å spore av seg selv), men hun var ikke i tvil om hva hun skulle og gikk oss fint i mål!

Så var det Tascha. Sporoppsøket hennes gikk veldig bra. Jeg mente det startet en annen plass, men hun virket ikke interessert...noen meter lenger bort er hun plutselig i gang; artig! Innover i skogen langs sporet, så jeg imidlertid samme mønster som hos Cherie...uvant med et slikt spor (slep og mindre blod). Og her ble det mye serpentiner. De er ikke store, men krever at jeg holder mye igjen sånn at jeg ikke går fortere enn hunden (gikk jo med gps og visste veldig godt hvor sporet var!)..Ble glad over å se at hun går helt ut i spiss vinkel og ikke kutter...første avhoppet går også bra, men det neste i vinkel fikk oss noe ut av kurs (må trenes på)...for ikke så snakke om tilbakegangen! (trenes på!) Siste vinkel var perfekt og i likhet med Cherie er hun sikrere mot slutten...gleder meg å se at hun går akkurat mellom 2 grantre som står veldig tett (vi antar jo at rådyr prøver å gjemme seg??)...og når hun får beskjed om å sitte, gjør hun det. Litt lett i rumpa og pistring...og når hun får startsignalet igjen, er det veldig god fart. Tascha går helt stilrent i mål hun også!

Etter å ha ryddet bort alle merker etter oss, tok vi en liten pause før det ble en treningsøkt lydighet...det er lenge siden sist. Nå er vi i gang med nytt kurs - baklengskjeding...det er også vanskeligere enn man tror - SUKK!

Blodsporprøve Glåmdal og Romerike Dachshundklubb

I dag var det dags for ny blodsporprøve - denne gang hos Glåmdal og Romerike Dachshundklubb. Det har vært dårlig med trening siden NM - først torsdag kom jeg meg ut for å legge blodspor. Jeg sliter med å finne gode områder som også er enkle å komme til. Plutselig dukket Blåfjellhytta innerst i Heggedal opp i minnet mitt. Der er det variert og rikelig med terreng; ikke overbefolket og så fungerer GPS'en  det området. Jeg la et spor for Cherie som startet i ei myr - dvs hun fikk først en kvisthaug som hun måtte forsere, så gikk det over i blåbærlyng for så å komme over i røsslyng og områder med åpnet berg. Det krysset også flere stier.
Tascha sitt startet rett nedenfor hytta, kuppert og krysset bekk for så å veksle mellom å følge bekken og krysse den, før den gikk over i røsslyng og åpent berg.
Da vi kom på fredag for å gå sporet, var det svært så folksomt i området! Det var antakeligvis et småklassetrinn som startet skoleåret med en overnattingstur og som hadde leid Blåfjellhytta. Det var så absolutt strek i regningen...men det ble da en øvelse på mye forstyrrelser! Sporene hadde ligget ca ett døgn. Og selv om jeg følte meg svært så rusten da jeg begynte å la langlina gå ut, så gikk jentene bra. Cherie slet litt med sporet der jeg hadde lagt det langs en nedfelt trestamme og i terrengskifte berg - røsslyng. Ellers taklet hun avhopp, vinkler og markerte sårleie...og fant klauven :-).
Tascha fikk utfordringer hun også, og hun løste alt. Langs bekk og kryssinger av den var helt greit, opphold på strekke ok og markerte sårleie. Det var først da vi kom til vinkel med avhopp at det ble vanskelig - og en del rundering før vi gikk i mål.
Jeg følte meg ikke klar for en blodsporkonkurranse - og hadde lyst å feige ut - men så pakket jeg sekk og satte på vekkerklokke - overbevist om at dette kom til å bli en solid nedtur etter den fine sesongen vi har hatt.
I god tid før oppmøtetiden, kl 08:30, var vi på plass. På Årnes var det kaldt;  +3 °C kunne de andre fortelle. Vi møtte mange av våre herlige bekjentskaper fra tidligere prøver...stor gjensynsglede og masse skravling. Det var 26 ekvipasjer som skulle gå og sporene var trukket. Begge jentene fikk samme dommer og sporlegger. Pga løpetiden til Cherie, måtte hun gå til slutt. Tascha gikk ut som nr 2. Sporet hun fikk hadde litt bekk og litt terrengskifte; gikk en del langs sti, men ellers ikke spesielt kupert. Bortsett fra i en vinkel, hvor hun runderte, så gikk hun greit. En del serpentiner, men det går så lenge jeg har is i magen og holder igjen slik at vi får en relativ stabil retning når vi går. Noe sårleie så ikke jeg, men stor glede over å komme til klauven...og stolt jente som fikk bære den til bilen.
Cherie fikk en spesiell sporstart - jeg holdt på å gå forbi den og ødelegge det hele - stor takk til dommer som var så våken og fikk korrigert oss. Cherie fikk også en del sti å gå langs...mye lyng og noe kvist (hahh - heldig med den treningen!). Hun markerte i noe jeg var usikker på om var sårleie - runderer i en vinkel, og tar oss inn igjen. Og når jeg tror vi er på ville veier, går hun rett inn mot klauven! Stor lettelse.
Det ble mange timer å vente på premieutdelingen - en del logistikk som skulle løses. Heldigvis var det en nydelig dag, og jeg traff jo en del nye bekjentskaper - alltid trivelig mellom hundefolk.
Så var det endelig tid for oppsummering; jeg var spent for jeg følte at vi har gjort det bedre før. En del 0 var det i dag også - jeg var egentlig litt overrasket - så var det 2.premier. Deretter 1.premier...og artig når det er noen som får VCH..egentlig 3 stk, men den 3. var bare 11 mnd...og må vel vente til 2-årsdagen. Og ennå var ikke vi ropt opp...jeg så at bunken med kritikker minket og skjønte at så helt elendig kunne vi ikke ha vært - likevel!
Tascha fikk 1.premie med HP!! Ble prøvens 4.beste hund...fikk utmerket for alt unntatt arbeidsmåte som hun fikk meget godt på. Det antar jeg skyldes serpentinerne.
Så ble Cherie prøvens 3.beste hund - hun også med 1.premie med HP - utmerket på alt! Begge to fikk som kritikk at vi hadde løst oppgaven på en utmerket måte :-)
Prøvens 2 beste hund var sølvvinneren fra NM og vinner i dag ble en dachs som hadde fått fugl i sporet som hadde lettet uten at hunden reagerte på det.

Det ble flotte premier og turen hjem gikk lett. Nå er vi slitne - men  glade for å ha avsluttet blodsporsesongen på en så bra måte.