Toller-frustrasjon

Igjen har vi hatt det veldig travelt. Det er ikke løgn å si at det ble litt vel mye på to av oss! Og Tascha har ligget mye hjemme og kjent på frustrasjon...trur eg. Kombinert med at hun - og Cherie har vært satt litt på diett, så har da lite aktivitet og fristende lukter gitt en del luftige jakker for mor...partiet på innsiden av venstre lomme er nå noe åpent...i flere jakker :-(...det er prisen å betale for ha godbiter direkte i lommene samt gi lite mental stimuli.

Cherie har vært med både på klikkerkurs hos Camilla, treningsgruppe i rallylydighet...og så 2 helger på rad på kurs i Spesialsøk...ikke rart Tascha som ligger hjemme finner på noe da??! Man er da dog en toller!

Det er lenge siden jeg meldte på Cherie på Spesialsøk modul I etter tips fra en kollega på jobb. Tanken var å få enda bedre sporing på Cherie - samt få inspirasjon til også å trene Tascha. 

Jeg vil fortelle mer fra kurset når vi får videoen som ble tatt av oss og kan legge ved...den kommer.

Men....frustrasjonen til Tascha; hvordan bøter vi på den?...jo, jeg ble jo veldig inspirert av ett par videoer som kursleder har lagt ut på Facebook-siden til Spesialsøk; sporing i Asker sentrum. Han har trent hunden sin over en lengre periode på harde underlag, så det er et stykke fram til vi kan kopiere den. Jeg har testet Tascha før på terrengsskifter, og sett at hun takler det bedre og bedre, så jeg har tenkt å se om vi kan komme videre. Tenk den dagen jeg kan være sporlegger fra toget og hjem rett etter jobb; slå 2-3 fluer i en smekk??! Både ta meg hjem, ha fiks ferdig lagt spor og så kunne trene hunden? Det er målet!

Trinn I ble å legge et spor som starter på gress med overgang til grus (fotballbane), over ny gressmatte og ut på asfalt...her vekslet jeg med å legge spor i veikanten slik at det ble litt ekstra støtte, krysse på skrå over vei....legge meg midt i, over en grushaug og så over på gressmatte igjen....på en terrasse (tre) og avslutter på gress. Siden trepinner er veldig motiverende for Tascha, la jeg 4 stk tilsammen og jeg tror nok sporet var 600-700 m langt...kanskje lenger. 

Da jeg kledde på meg og tok fram Tascha's lenke...så tror jeg jenta var i ferd med å gå ut av sitt gode skinn...det ble masse lyd ute på gårdsplassen når hun også skjønte at Cherie var igjen inne!...og sporsele og line var tatt fram! Tror det var mange naboer som lurte på hva som skjedde nå; ikke lett å tolke den gleden!

Hun fikk noen meter på å lufte seg og gå seg litt ned...så starten ble ikke så aller verst. Og hun sporet i vei. På grusen skulle jeg ønsket at jeg hadde hatt videokamera!!Jeg hadde subbet godt slik at sporet var synlig....og herlig å se hvor fint hun jobbet. Fikk stopp i en vinkel, men hun greide å komme i gang igjen helt av seg selv...rundt et mini-mål hvor første pinne lå - stor jubel! Går i gang igjen etter belønningen, og sliter når vi er over på asfalt. Her var det bare å ha is i magen og vente hunden ut...hun taklet det også! Krysser og plukker pinner...fantastisk morsomt! Vi brukte tid; annet var ikke å forvente, men vi kom i mål. Den nylærte lekebelønningen som Cherie nå er kjent med, satt ikke helt på Tascha...men det skal vi også få til. 

Nå sover hun deilig avslappet - det gjør Cherie også - i morgen blir det nytt spor for Tascha med omtrent samme kriterier....og Cherie må "gjøre lekser" - lydighetsøvelser, for vi fortsetter hos Camilla ;-)

Tålmodighet - tålmodighet

Det kreves tålmodighet å trene hund. I perioder står det stille - noen ganger går det tilbake - og så brått har man knekt en kode....
Hos oss gjelder det både i lydighetstreningen  og i sportening. Jeg prøver å holde alt ved like - det tar tid! Sist uke var det mye fokus på fri-ved-fot. Etter å ha en gjennomgang forrige kurskveld - hadde jeg brukt mye tid på dette. Og vi slet - syntes det gikk svært sakte framover. Så kommer vi på treningsgruppen i Rallylydighet torsdag kveld og vi gjennomfører en hel konkurransebane uten store feil - vi ville for en gangs skyld ikke disket! Og jeg så jo at kontakten med Cherie var en helt annen - hun greide å holde fokus på meg mye bedre over lengre tid - dermed var det ikke snusing i banen (på kjegler, skilt eller matskåler) og ingen dobbelt-sitt eller henging etter! Så det vi har jobbet med for Camilla, "betalte seg igjen" i Rallylydigheten. Jeg tror vel også at det er omvendt - at det vi jobber med i Rallylydighet har positiv innvirkning på konkurranse-lydigheten.
Så var det sporingen vår. Jeg har jo vært i nærområdet i løpet av uken og lagt spor for Tascha - momenttrening (eller pirk...det også); nå følte jeg på å gå litt grundigere til verks. I går kjørte vi til Helgelandsmoen - der var vi ikke alene. Det var fullt på den vanlige plassen og jeg så Norske Redningshunder - vester, så jeg antar de var samlet for trening på rundering. Det var en del hundeglam...så da fikk vi litt trening på å overse det også ;-)
Jeg la ett langt spor for Tascha med 8 pinner; noen oppgaver som sporing langs rotvelt, spisse vinkler og serpentiner. Det jeg ikke visste - men som jeg oppdaget da slutten var lagt, var at jeg avsluttet tett opp i en foringsplass for elg eller rådyr. Cherie's spor ble noe kortere og med fokus på pinnene - de ble lagt slik at de skulle være å enkel å påvise for oss begge...Begge fikk sporoppsøk.

Her trener vi på ro i skogen mens sporene får lagt seg.

Tascha gikk bra...plukket pinner. Jeg belønnet med en pølsebit - noe som resulterte i hele pinner denne gangen...hun plukket opp og slapp pinnen uten de store tyggingene. Hun brukte litt tid på å finne ut at sporet gikk langs stammen, men da det var stadfestet fulgte hun den, hoppet opp på rotvelten og fikk gevinst på andre siden. Spiss vinkel løste hun også, og langs neste stamme som jeg hadde pendlet med å vekselvis gå på venstre og høyre side av, hoppet hun fram og tilbake helt som jeg hadde gått.

Tascha i sporet - veldig spornøye!

Serpentinene var det litt verre med, hun kuttet nok litt for da var vi nok inne i mye viltlukt - de lå mot slutten. MEN....hvor mange pinner tok jeg ut av lommen?? Alle  8 som jeg hadde lagt ut!

..ælle åtte!

Så var det Cherie - nøtten som er motivert for spor og ikke pinner! Sporoppsøk tok hun greit...og la i vei! Over 1.pinne, over 2.pinne....men da vi kom til 3.pinne og jeg så at hun var klar over at den lå der, men at hun nonchalant gikk over...tok jeg henne ut av sporet og gikk tilbake for så å gå inn på det igjen...da vi kom inn mot pinnen satte jeg meg på huk og ventet...hun plukker den opp og kommer inn for avlevering: HURRA! Julaften & 17.mai med pipe-leke bakover i sporet (sånn at vi ikke ødelegger sporet videre)  før vi går videre. Hva tror dere så skjer? Jo hun spontan-apporterer neste pinne! Samme belønning. Deretter tror jeg at vi har tatt en shortcut (jeg har jo ikke merker i sporet - og gps-en lå hjemme, så jeg husker ikke detaljene og følger hunden blindt) - for plutselig apporterer frøkna en pinne til...og når jeg er ferdig med å belønne, ser jeg at vi står i sporslutten! Jaja - 3 pinner av 8....kan vel si som han raringen der jeg vokste opp: ..eg gjekk to skrett framover, og tre skrett te bakers...
Heldigvis var Cherie lykkelig uvitende om dette; hun hadde fått med seg at hun hadde lyktes med å levere inn pinner; det var bra! Vi feiret med å trene "håndtarget" for Tannvisning : det brukte hun ikke lang tid på å få perfekt :-)

I dag gikk jeg så bort på Hundesletta med sekk fylt med sporutstyr, apportbukk og godbiter. Jeg startet med  å legge et spor langs skogkanten: oppgaven skulle være å plukke pinner!
Så trente vi fri-ved-fot, apportering, enkelt dekk, dekk fra holdt og innkalling. Vi repeterte også Tannvisningen - den sitter. Spennende å se når vi skal møte en "dommer"...
Så går vi spor. Artig - artig! Frøkna plukker pinner! Og jeg belønner med lek med pipe-leken bakover. Midt i sporet søker hun inn i skogen - ikke så rart tenkte jeg; hun forventer vel at jeg har vinklet inn der - og kommer ut med en tennisball! Jeg fant - jeg fant! Hun greier å gi den fra seg og går videre: hvor mange pinner hadde vi ved sporslutt tror dere??? Jepp; 8 av 8 :-)

..greide det til slutt, jeg også!

Tascha fikk så en leke-stund på Hundesletta! Det er en fornøyelse å leke alene med henne. Hun får løpe og apportere til hun ikke orker mer. Så går vi inn i skogen og rydder bort alle merkebåndene som vi har glemt der...og går en tur langs gangveier i området mens vi trener på fotgående og bakdelskontroll. Artig at det kommer opp ett par på siden av oss og kommenterer hvor flink hun er - for det er hun! Hadde hun bare ikke hatt dette utålmodighetsbjeffingen sin kunne vi gått rett opp i konkurranser. Også hun fant på veien: en hel gulrot!...matvraket ;-)...men det var vel ikke det verste hun kan legge i seg.

Hjemme har vi så belønnet all jobbingen med litt "tannsteins-behandling" : kraftbein som jeg har kokt og frosset ned i porsjoner...nå fikk de bare ett mindre hver og mens det ennå er noen timer til det er sengetid; sist fikk de en fredagskveld - bieffekten kom kl 4 på natta! Veldig urolig fram til 7...men tannsteinen?? Borte!

Himmel & Hav - for en dag!

Jentene har vært hos fotografen! Og både de, fotografen og jeg koset oss. Solen skinte på den siste septemberdagen og vi befant oss i Østfolds fantastiske skjærgård - himmel & hav!

I nesten 2 timer lekte vi oss og det ble mengder med bilder av tollere i bevegelse - tror det må bli en fotobok. Fotograf er Vibeke Brath og modellene er Tascha & Cherie. Scenen er Saltnes i Råde, Østfold.

Ellers har vi jo gjort en del andre ting også; dagene flyr fort når vi skal trene både lydighet, rallylydighet og spor samt gå på kurs en kveld i uken. Etter hvert som vi har hatt opplevelse, har jeg sett for meg blogginnlegg med tittel...men tiden har ikke strukket til Vi har vært på Sørumsand og trent spor sammen med Marianne og hennes jenter: finsk lapphunder som heter Wilma og Molly. Så har Cherie vært gjennom MH-test og vi er midt i konkurranselydihetskurs med Camilla samt begynt i en treningsgruppe for Rallylydighet gjennom Din beste venn.

Kommende helg tenker jeg vi skal bruke i skogen med fokus på sporoppsøk og tilbakegang...så har vi små lydighetsøkter: holde posisjonen / vente på kommando  og i rallylydighet foran sitt, 1-2-3 skritt bakover og fra sitt til stå...
Helgen deretter skal vi på Spesialsøk-kurs modul I - kjempespennende!

Og så glemte jeg å fortelle at Cherie er øyenlyst og testet for PRA: fri på begge testene. Og ellers var begge jentene friske og har fått sin årlige vaksine.