Endelig temperatur til å leve med!

Etter å ha nesten frosset fast her i Asker, steg temperaturen til -2 °C! Og nysnø sånn at det var føre for både 4- og 2-beinte også. Da måtte det jo bli tur opp mot Vardåsen igen :-).

Cherie og Tascha klar for dagens tur...riktig skodd for føret.

Skal vi se...den, eller den veien? Det er en kunst å gå i hanefot

Vi fikk en flott tur over Bondivann og gjennom skogen mot Gulhella stasjon. Jentene fikk løpe fritt og riktig boltre seg i snøen, grave pinner og utforske terrenget - det blir alt for mye båndgåing.

Tilbake til sivilisasjonen ved Gulhella stasjon...tilbake i båndet

Mors lille "snømus" - snart hjemme

..og mors litt  - bittelitt - større snømus

Tidligere i uka har vi vært seriøse og jobbet videre med sportreningen vår - i masser av kuldegrader og timer. Det er et under at vi har holdt oss friske - egentlig! Mandag møtte vi Åshild og Ylva og deres hunder ved Bondi skole hvor vi la mange spor - korte og lange - harde spor og myke spor - spor med noen krysninger og andre med mange krysninger. Tascha fikk et supert spor med høy vanskelighetsgrad hvor hun fikk vist hvor godt hun kan jobbe. Cherie fikk serpentiner i snøen med krysninger over / og langs gangvei med masse krysninger. Hun måtte også jobbe masse - har fortsatt en tendens til litt for høy snute. Det verste er at jeg tror hun har kontroll over sporet, men hun gjør det vanskelig for meg som fører å tolke henne. Så la vi et kryssende serpentinspor hvor Åshild først gikk sitt spor med sin hund - den yngste - og Ylva etter en stunds "hvile" (lot ferten legge seg litt igjen)  fikk gå mitt spor med Bruno. Det var kjempemoro - for Bruno løste oppgaven som Ylva ikke trodde han skulle greie. 

Og på torsdag la Ylva 3 spor på vei hjem fra jobb. Vi møttes 1 1/2 time etter at sporene var lagt. Cherie var først ut på et presisjonsspor på kunstgressbanen - hvor det hadde pågått trening i mellomtiden  - og hun jobbet! Jeg prøvde å ikke bevege meg før snuten var i bakken og det hjalp. Sporet fulgte merkingen i banen så det var veldig enkelt å stille strenge krav. Hun gikk i mål til en deilig hundekjeks og bakparten slo ut i 180° ...godt tegn på glede hos Cherie.  Bruno fikk spor rundt ungdomsskolen; mye harde flater, inn på avsatser, opp trapper, over parkeringsplass og inn i kroker - uten å kutte vinkler. Han fikk også en hundekjeks...men han var mer interessert i å spore videre.

Tilslutt fikk Tascha gå - hennes spor startet på brostein i gangfeltområde mellom parkeringsplass og inngangen til Risenga badeland (= mye trafikk). Her var det serpentiner mellom steiner, over gangveien, så tilbake i et midtfelt hvor det sommerstid er vann -nå is...over stålrister, krysse vei, opp i snøfonn og tilslutt kryssing av en stor parkeringsplass hvor Jackpot'en lå: pølsebiten som Ylva hadde brukt noen plasser på de skikkelige harde flatene...for holde hundenes motivasjon for å gå med snuten godt i bakken selv om underlaget var vel tøft...denne ekstra støtten skal tas bort ganske raskt. Det var -10°C denne kvelden - så vi var imponert over jobben alle 3 hadde gjort.

...sporing i -15°C

eller der omkring...brrr....
Men det stopper ikke hundene; de er like ivrige!
Ylav la spor for Bruno og Cherie i snøen ved Asker Videregående skole; Fredtunveien. Og i dag hadde Ylva med sitt nye filmkamera slik at vi fikk filmet sporingen...

Vi har jo meldt oss på sporkurs med Tobias Gustafson - der må man kvalifisere seg. Det er vel først i april vi får vite om vi har plass eller ei...det er plass til kun 6 ekvipasjer og interessen er stor.

Bruno's oppgaver i dag var krysninger. Sporet var lagt som mange tette serpentiner som krysset en godt opptråkket sti. Det var lagt 3 pinner og en leke til slutt. Målet er å øke konsentrasjonen til Bruno slik at han takler forstyrrelser og holder seg i sporkjernen. Bruno sporer godt, men når det krysser andre spor, så er det en liten tendens til at han har lyst å sjekke de ut. 2 av 3 pinner ble plukket - veldig bra! - og leken var morsomt å finne. Jeg tenker han husker dette til neste gang. Cherie fikk spor i snøen - ca 200 m - med 3- 4 Frolicer, krysning av iset/gruset gangvei og akebakke hvor unger lekte samt diverse krysninger. Gangveien og deler av akebakken gikk bra, men akkurat tvers over der hoved-ake-linjen lå...der skal jeg ikke påstå at hun sporer...virker mer som hun kalkulerer at sporet må fortsette i den retningen. Men...jeg syntes at til Cherie å være, så taklet hun forstyrrelsene bra.
Så flyttet vi oss til Asker sentrum - Grindegården. Her la jeg spor for Tascha ned en trapp til tog perrongen (spor 6):

Jeg brukte en liten ostebit til å gni inn i belegningssteinene med ujevne mellomrom (det er snakk om 20-50 m mellom hver) i tillegg til 4 snusbokser. Så går jeg opp trappa mot "Kiss&goodbye"-plassen...opp en ny trapp inn på gangvei mellom blokkene:

Sporet fikk ligge 20-30 minutter før vi gikk...og Tascha var kjempegiret. På starten var det for vanskelig, men da hun begynte å finne ostespor, for ikke å snakke om boksene, så begynte hun å spore bra. Det kom et tog...det brydde hun seg ikke om. Folk tråkket rundt henne, stod i veien og noen skulle kose...hun "gir seg katten"...overser alt denne støyen og har heller en tendens til å søke støtte hos meg når hun synes oppgaven er for vanskelig. Det var mye bra sporing...og dette skal vi gjenta i litt mildere vær :-)
Det blir spennende å se om filmene ble bra,.

Ellers har vi hatt besøk denne helgen...det har gått kjempebra med ham og jentene. Litt morsomt å se at når han begynner å leke med leker fra sin "lekekasse"..så går spesielt Cherie i jentene's lekekasse og henter deres leker...og hun prøver seg ikke på hans og vise versa...kjempebra!

...da når han sovnet på sofaen, var det litt omsorg å spore...borte å luktet og undersøkte og så la seg til rette ved føttene :-)

Nytt år - nye spor

Endelig kom vi oss ut og i gang!
Vi er med i en - ennå - liten og eksklusiv sporgruppe her i Asker som har som motto å utvikle hundenes snuter :-). I går møttes vi for første gang  i år i Asker for å legge og gå spor. Denne gangen hadde vi 4 hunder med oss med litt ulik bakgrunn. En nærmer seg tidlig pubertet; de andre 3 er omtrent jevngamle, men har litt ulik erfaring. Cherie har jo mest erfaring fra blodspor, en del fra bruks, har prøvd seg på Spesialsøk og så vidt påbegynt ID-spor og sporing på harde flater. En av de andre er godkjent redningshund og Bruno har vært på HundCampus og gått Spesialsøk og har begynt med harde flater. Tascha som ikke var med i går - fordi far hadde tatt henne med på tur da jeg skulle hente henne - har kommet lengre enn Cherie mhp harde flater, men har ikke vært med på Spesialsøk.
Da vi kom til sentrum i går, var det lagt et spor for Tascha. Dette måtte jo Cherie steppe inn på....og jeg var veldig spent siden det fikk en del vanskelige overganger og harde flater. Vi begynte i snø og hun dro raskt avgårde - gjorde samme observasjon som sist - når det er lett, er det en tendens at farten blir vel høy. Så fikk vi oppgaver - artige :-) - klatring over terraserte steinflater ved rådhuset...over på grus....så steinterrasse og med krysning av mye spor (inngangen til rådhuset)....ned trappa og gangveien som bestod av gruset is....og over fotgjengerfeltet i Kirkeveien var vanskelig for henne....over på gangveien langs Trekanten kjøpesenter, tar Cherie opp sporet flott, leder meg inn i en trang passasje mellom en oppbygd blomsterrabatt og veggen...på stein og under tak slik at her var det ikke mye snø til hjelp...krysser over ved inngangen til legesenteret...opp på oppbygd blomsterrabatt, over i neste, ned og rundt et hjørne, sporer på steinkant som sporet er lagt på, krysser over til trappen ned til neste plan...wowhhh...og jeg hadde tenkt å gi meg oppe ved rådhuset! Hun fulgte riktig side av trappen også....og i bunnen av trappen avsluttet jeg. Det var langt over hva jeg hadde trodd hun kunne takle. Sporet var lagt for Tascha, og i mangel av pinner, var det lagt frolic...men ikke så veldig tett. Det er godt mulig at dette hjalp henne litt og også var en ekstra motivator.

Neste gang skal hun få noe lignende, men med gjenstander. Går det bra, skal neste spor ha mer harde flater, men være kortere...og vi skal bruke smeller!
De andre 3 fikk også utfordringer som de taklet - jeg innbiller meg at det er ikke mye støtte i slikt isete underlag som alle de voksne hundene fikk. Morsomt å se hvordan de jobber i kryssinger med mye forstyrrelser. En tendens til å søke rundt flere ganger, gir indikasjon på riktig retning, men må ta flere runder for å sikre før de går videre.
Og jammen ble det sen kveld....men så har vi jo det så gøy - skal ikke underslå at det blir en del skravling også...det hjertet er fylt med, renner munnen over med...

"Fjols til fjells"

Det var tittelen på en god, gammel norsk film...uten sammenligning forøvrig, så har vi stooorkost oss!
Værmeldingen var ikke for optimistisk - og det kom flere skjær i sjøen som gjorde at jeg en periode tenkte at det er kanskje meningen at vi ikke skal til fjells.
Jammen er jeg glad at vi trosset alle utfordringene og dro: vi har har hatt herlige dager...og særlig slutten var kanon!!!
Totalt 4 hunder i en hytte kan jo også være en utfordring, men det gikk bra. Vi har vært på turer - med og uten ski - vi har lekt og vi har hatt små treningsrunder.... nye rutiner:  1/4 rundestykke med 1/2 boks makrell i tomat på hver sammen med meg før de andre står opp..kos og omega-3.
Fredag var Tascha og jeg alene på tur

 Tascha elsker å gå på skitur - kjempeflink å dra og ikke noe kaos i sporet

Utsikt mot Beitostølen på vei tilbake

 Og...da vi kom på veien inn mot Knuts Hyttegrend, kom hum jammen over et spor :-)

Lørdag var det Cherie's tur til å få bli med meg alene på tur. Vi tok samme runden, hadde et fantastisk vær - knall blå himmel, sol og gnistrende føre. Dessverre var jeg så rask med å komme meg ut, at mobilen ble liggende hjemme og det ble ikke noen skrytebilder. Ved hytta var det full lek ute i snøen:

 Cherie hørte de andre hundene og ble veldig ivrig i trekkingen de siste meterne:

Cherie er jo ikke "skuggredd" og utfordrer "sjefen"

 På kvelden ble det enda mer foto shooooot:

...dekk eller flat?

Shanto har også lært seg flat nå etter "leiroppholdet" med Cherie

..her gjenstår det litt..

Og så...litt senere "forsvant" Cherie...og hvor fant vi henne??

Og så kom avslutningen: to-spann inn mot Bitihorn! Det vil si; jeg måtte løse trekkingen på denne måten: Tascha fikk løpe løs - da ligger hun 30-50 meter foran oss...og Cherie ble en prima trekkhund. Lite tull og god framdrift! Og for et vær og føre!!

Det var vel årets store skitur....spørs hva vi fåt til videre, men om dette er forsmak på hvordan resten av året blir, så ser jeg virkelig fram til 2013 :-)

...mer feiring

vi har nemlig måttet feire mors bursdag. Og hva gjør man da?
Jo, først må vi slepe rundt på hvert vårt 2-beint dovendyr:

Og det er ikke bare-bare for de har jo ikke gjort annet enn å leske seg med godsaker i 14 dager nå...med lite morsjon...og lite hjernetrim!

Det var nok noen som trodde det var minst 10 hundespann som tok løst fra hytta vi leier - for Tascha var fra seg av lykke over endelig komme på skitur (hu var ikke fullt så tøff etter 3 km med oppoverbakker ;-) )...og Tico trodde jo at dette var vanlig oppførsel og hang seg på i hylekoret...først gikk far over ende i en liten sving...så måtte mor over ende i overgangen på en kryssende vei....Nina tok også kontakt med moder jord. Den eneste som ikke var hvit da vi endelig var klar for løypetraseen, var Christian...men han var ikke helt blid han heller over trekkhunden sin...du kan si det var oppløp til sirkus på Beitostølen i dag.

Så gikk det imidlertid bedre. Vi kom oss oppover - og oppover...og da vi forsåvidt var på toppen, snudde vi og kjørte hjem igjen. Da var vi endelig "primet" på dette med skitur igjen, så var det slutt??! Men det skal innrømmes at det var godt å komme hjem å få en liten pust i bakken.

Så kom mor hjem - etter å ha raidet sporten for ett kjørebelte til og et strekkbånd slik at vi kan få hver vår klump å dra på i morgen på ordentlig måte som hun sier...sukk.

Det ble ny runde med trening: fellesdekk for 2 tollere, en schæfer og en border collie.

Har dere sett den nydelige flatdekken?

Endelig var det middag og kake!

 

 

Tror dere vi fikk noe?? Nå nei...det var den vanlige menyen for oss sliter'ne...før vi måtte ut og trimme disse velfødde....sier ikke mer. Godt det snart er slutt på all denne feiringa!

Godt nyttår!

Så var vi i 2013 - monn hva dette året vil bringe med seg ;-)

Siste kvelden i 2012 la vi først spor i snøen - med 4 gjennstander - ett for Cherie og ett for Tascha. De gikk som noen racere begge to; men så var det ikke så mange oppgaver underveis heller. Det er er vel faren med å hele tiden øke nivået...når vi kommer på lette spor, så øker farten. Dekkmarkeringen ble så-som-så, men så var det guffent også med masse råtten snø. Og den råtne snøen ble en utfordring for meg....jeg var svett da jeg kom hjem!

Middag fikk vi hos Andrea...og alle ble med. På nyttårsaften skal hundene slippe å ligge alene. Så ble far med Andrea til Palle i stallen. Palle skulle få stå inne denne natten pga fyrverkeriene. Og det var godt at far ble med - for ute på jordene gikk 2 utrygge hester som skulle inn. Det gikk bra, men var tydelig at fyrverkeri ikke var helt greit for de heller.

Tascha, Cherie og jeg satte oss i TV-stua mens vi ventet på det nye året. I år var det mer aktivitet ute i nabolaget enn vi har vært vant til; men så begynner vel ungene og vokse til også. Jeg slapp ned markisen, skrudde opp volumet på TV-en litt og koste meg med "Tootsie"!! Innimellom fylte jeg på med godbiter i hyllene på bokhyllen...og det var veldig populært.

 

Så sov de litt helt til det kom en ny "eling" smeller...gav de oppgaver som sitte bamse og flatdekk, ny runde med godbitsøk. Sånn kom vi oss gjennom kvelden - bedre enn i forrige nyttårsaften :-)

På det nye årets første dag, pakket vi bilen full av skiutstyr. På turen mot Beitostølen økte graden av eventyr-følelsen: nå befinner vi oss i et prospektkort:

Noen har vært på skitur allerede - vi andre har gått oss en tur på beina og mimret...og gleder oss til fortsettelsen ;-