Veien videre til NVM: Blod, svette og tårer!

Bokstavelig talt. ...og mygg!

Akershus-avdelingen hadde en ny treningsøkt; denne gang på østsiden av Oslofjorden. Og ingen skal kommer her og si at vi ikke gir "alt" for å nå drømmen om å se det norske laget på pallen i Danmark i august.

Oppmøte i skog preget av rikelig fuktighet, skygge og så behagelig varme...ideelt mygg-klekke-klima! Færtssko var kjøpt inn via nettet; nesten doblet i pris før pakken var frigitt fra tollen og kunne hentes på posten, men designet var ikke den verste vi har sett:

bare så sørgelig at vi har så små, nette føtter...akkurat her kunne vi godt hatt større fot en str 38; det ble en kamp å hold "tåbindingen" på plass.
Med rådyrklauvene godt festet, bar det innover i skogen for å legge spor med stifinner foran

og sporlegger bak; sprutet litt blod på klauvene og gikk spor med 2-3 tilbakeganger / vinkler, 1 sårleie og sporslutt:

Underveis var det ikke mye vi "blodet", men 1 dråpe ca hver 4.m og så "påfyll" på klauvene ca 2 ganger underveis. Det ble lagt 2 spor til hver av hundene; ett på ca 400 m og ett på vel 200 m.

Vi heftet ikke mye med å komme oss ut av skogen og inn i bilene igjen...og unnskyldningen var ikke bare at Oslofjordtunnelen skulle stenge kl 22!

Og så i dag...når sporene skulle gåes...så var vi kvitt plageåndene fra gårdagen; i stedet hadde vårherre åpnet alle sluser!  
Vi valgte å gjøre oss ferdig med en og hund; dvs de måtte gå 2 spor på rappen. Dette gjorde vi for å spare litt tid ved at vi slapp å gå så mange ganger fram og tilbake til bilene.

Wilma var først ute og gikk et nydelig spor. De 2 første vinklene løste hun enkelt, mens det var litt søk/rundering på den 3. Spor 2 gikk også bra; fører Mona var lettet over å se at Wilma ikke insisterte på å følge stifinneren (....som var meg; kanskje derfor??)
Alt i alt effektivt og riktig. Og som alltid stor stas å komme i mål :-)

Cherie var ikke like ivrig i sitt første spor; og vi var ute å søkte en god del. Da vi kom til spor nr 2, var hun sikrere og mer direkte i sin sporing; helt til vinkel 2...da hadde vi en liten avstikker igjen, men gikk tilbake til vinkelen og tok oss inn til mål. Jeg er nok litt betuttet over dette, men det er viktig å huske at det ikke er maskiner vi har.... Vi diskuterte om det kunne skyldes at klauvene var stivfrosne da vi begynte sporleggingen; og Cherie hadde jo det aller første sporet som ble lagt. Uansett er det bare å løfte hodet og ikke gi opp. Nå tror jeg at Cherie og jeg skal trene momenter igjen; korte økter med masse belønning fram til neste fellestrening.

Vi var søkkvåte fra ytterst til innerst da vi kom tilbake til bilene; ingen hensikt med støvler for vannet hadde bare fulgt buksebeinet....svupp-svupp! Måtte legge plastpose i bilsetet før jeg satte meg inn og vel hjemme var det herlig med en varm dusj....brrr.

Og kan noen si meg: hva ville egentlig vårherre med myggen???

En uke med spor & litt svømmetrening

Vi har gjenoppdaget Bondivann :-) ! På en av turene våre endte vi med å gå nye Bondistrand-omårdet. Der ble fristelsen for stor; det endte med at to jenter jumpet ut i vannet fra en flytebryggene som er lagt der...se så fint de svømmer side om side:

Tidlig i uka møtte Tascha og jeg  Mette og Pippi for sportrening. Mette hadde vært på sporkurset med Tobias Gustafson...sukk...vi skulle jo vær der vi også :-( . Men Mette la asfaltspor for Tascha rundt Biltilsynet på Billingstad - så hun fikk virkelig brynt seg på 500 m langt spor. Hun gjorde mye godt arbeid og påviste (=knakk) bittesmå furupinner. Dvs de 3 første overså hun, men da den første var oppdaget, så slo hun fort på disse videre. Det var et tøft spor for Tascha og meg.

Så fikk Pippi gå blodspor som hadde ligget 3-4 t; Mette hadde ønsket terrengskifte, litt langt spor og 2 pinner underveis. Det endte med at jeg valgte meg ut skogen ned mot Blakstadbukta - og her ble det utfordringer mer enn bare terrengskifte; jeg var spent! Litt nølende i starten, men da vi kom til ei skikkelig bratt skråning bestående av mye stein & tørt løv, ble det fart i damen ;-) . Og hun taklet det meste. Litt overrasket over at sporet gikk langs en sti et stykke; det var et valg jeg gjorde fordi hun hadde brøytet seg vei gjennom tøff vegetasjon langt over hennes høyde ganske langt og jeg ville gi henne litt pusterom

...men hun var mer fornøyd med at rådyret til slutt hadde vinklet inn i skogen igjen og til slutt - etter 950 m - segnet om ved et lite tre:

Så var det tid for litt blodsportrening med begge jentene igjen. Denne gangen hadde jeg lyst å gjøre noe annerledes, kombinert med å være litt effektiv. På disse sporene kunne jeg bruke nærområde; friareal med gressplen som ikke benyttes av så mange andre. Kvelden i forveien la jeg ett spiralspor til hver av de med vinkel med avhopp etter spiralen og så klauv i avslutningen. Hensikten var å få de konsentrert i sporkjernen. Og det ble kjempegøy; Tascha var helt salig over å finne klauv igjen...og begge taklet det med spiral godt...og ikke noe problem med vinkelen etterpå:

Senere på dagen hadde vi besøk som ble med på tur...og vi gikk mot Bondistrand  og Bondivann igjen. Supergøy var det for både 2- og 4-beinte. De 4-beinte tok helt av og svømte og svømte; jeg ble urolig for Tascha som ikke er fullt så sprek som Cherie, men hun ville ikke opp av vannet: To ganger dro jeg henne opp, for å se hun snu, ta sats og hoppe ut igjen. I mellomtiden svømte Cherie, så hun fikk virkelig god trim.

På veien hjem stoppet vi ved skolen; her er det et spennende lekeområde for en spenstig gutt på snart 2 år....

Så avsluttet vi uken med en ny sporprøve. Denne gangen hos Buskerud Harehundklubb. Oppmøte ved Ringkollen kl 08...og før kl 9:15 var elgen hanket inn...dette er den største klauven vi har funnet:

Jeg var kjempefornøyd med Cherie's sporing i dag; dessverre hold det ikke til noen HP i dag heller. Men jeg har sjelden vært så trygg i lina bak Cherie som i dag. Stilsikkert tok hun oss ned et bratt skråning og opp en tilsvarende opp - "der ingen skulle tru..." . Sårleie påviste hun også, men det var det bare jeg som så...måtte si fra og da svarte dommeren at fører påviste, men han hadde ikke sett hunden...jeg hadde ikke sett det sårleiet (var ikke noe 30 x 30) om ikke Cherie hadde stoppet og stått de 2 sekundene som hun gjorde. Nydelig tempo, lite vingling - hun var bare nydelig! Ja-ja - nok en ren 1.premie.
Så skyndte vi oss hjem sånn at vi fikk spise frokost med far og prate litt, så var han sliten og William fikk gå en tur:

 Avslutningsvis har Tascha og jeg gått et asfaltspor sånn at hun også får brukt hodet litt...det gjelder å utnytte mulighetene og være effektiv. Det var vanskelig i dag også; tidvis veldig bra og mot slutten var hun 100% : flere terrengskifte og serpentiner og finner snusboksen fylt til randen med godbiter....det hadde hun gått glipp av om hun ikke hadde vært så nøye med serpentinene. Det morsomme var at når jeg sitter der på kne med Tascha og hjelper henne med å åpne boksen, så oppdager jeg at vi har tilskuer: en eldre dame som med store øyne ser på oss og så begynne å kommentere og spørre; hyggelig var det!

Kveldstur rundt Sem og litt sportrening

Cherie og Ino  fikk en  fin  kveldstur rundt Sem. Det gikk fint  fra start; Cherie er jo ganske stille, så Ino roet seg fort.  Han var jo nysgjerrig på damen  han var på tur med. Begge taklet fint møte med to- og firbeinte...og jammen  ble det  felles svømmeturer:

 Så  tok vi  en  fotoseanse; se så fint de ligger:

Som  avslutning, trente vi fellesdekk i en ballbinge som stod tom. Det var lenge siden Cherie hadde trent på det og Ino hadde  aldri gjort det  før. Jeg ble positivt overrasket; dette var gøy. Måtte vi få tid til mange   sånne turer med akkurat disse to   :-)

Søndag ble det tid til en liten sportreningsøkt for begge to. Sporene ble lagt rundt skoler / idrettsanlegg med masse aktivitet denne helgen. Så her fikk de utfordringer med forstyrrelser av alle tenkelige typer.      Underlaget var mest asfalt, men litt grus, kantstein, tre og til slutt  gressplen. I sporene hadde jeg lagt     pinner;   litt større til Cherie sånn at  jeg skulle være oppmerksom på de dersom hun passerte.
Cherie's spor lå ca 1 time før vi gikk.  Starten var ikke god, men så våknet hun ved  funnet av første pinnen    ;-) . Sporingen ble bra, om ikke helt 100% . Det   gledelige var at   hun ikke  passerte pinnene i dag! Det var stor stas.
Tascha's  spor lå nok 1/2 t  lenger og også hennes start  var nølende, men så var  hun på  :-D  Og  her er      det  mer snakk om   "pinnene overlever" eller ikke . Fin sporing helt til vi kom til siste etappe som  var over      gressplen.  Jeg er usikker på om det skyldes terrengskifte eller om Tascha rett og slett ble sliten. Sporet var langt (4-500 m)  og  vi sporet i solsteiken.   Hun kom i mål  til slutt og leverposteien  var høystfortjent   -   til begge to.

Her er dagens fangst; de av Tascha's som overlevde...og Cherie's: