Tascha og Cherie er begge av rasen Nova Scotia Duck Tolling Retriever. Tascha er født 12.juli 2007 og Cherie 6.august 2009. Vi bor i Asker og har vårt ferieparadis på Ballstad i Lofoten....er vi ikke her, så er vi der!
Cherie og jeg har jo gått Spesialsøk I og II (ID-spor) - og nå var Stig nede i Asker for å holde samme type kurs igjen. SNUG-gruppa hadde fanget dette opp og fått med seg at det jobbes med å lage en ny type hundesport basert på dette - de har gitt det navn SMELLER og har designet oppgaver i ulike klasser og jobber med å sette ned kriteriene.
SNUG-gruppa har jo i hovedsak jobbet med spor på harde flater og sant å si så følte vi at "vi hadde kjørt oss fast i et hjørne". En fra gruppa tok initiativ og vi var 2 stk til som ble med på å leie timer av Stig...2 kvelder a 3 timer.
Vi startet med en prat hvor vi diskuterte hvor vi sto, hva vi slet med og hvordan vi skulle komme videre. Vi ble enige om å tenke SMELLER-øvelsene og begynte helt grunnleggende...trene inn en sikker påvisning og god markering.
Hjemmelekse ble det; og jeg greide å gjennomføre 2 korte økter inne med begge hundene på de to kveldene som var mellom "kurs"-kveldene. Cherie husket jo mye - overraskende! -fra da vi gikk kursene for 1 år siden, mens for Tascha ble det nesten helt fra starten. Derfor satte jeg litt ulike kriterier for de - og trente samtidig på at den som ikke var i ilden, skulle ligge i senga ved siden av mens den andre holdt på. Skal ikke si hvem av de som slet mest med det, men vi fikk det til. Ivrige er de begge to og på 2 dager ble det framgang :-)
Så siste kveld; starter med en prat om hva vi har gjort og hvor vi står. Så en demonstrasjon og alle 3 ekvipasjene får demonstrert at det har faktisk skjedd en utvikling!
Dekkmarkering med frys med snuten på en 5-cent (Euro)
Så prøver vi oss på å trene inn søk på kasser; Stig ønsket Cherie som første hund. Jeg var veldig spent; lurte på hvor mye krafsing jeg ville få. Hun brukte ikke lang tid på dette heller; prøvde seg litt på om hun "skulle på kassen" - jeg har jo brukt kasse som hjelpemiddel når vi har trent av bakdelskontroll - men så skjønte hun oppgaven!
Innlæring på 1 kasse
Utvidet søket til 2 kasser
Nå begynner det å bli heftig ;-)...3 kasser
På slutten kunne jeg slippe henne og la henne gjennomføre selvstendig søk på enda flere kasser hvor jeg belønnet med å kaste leke på kassen når hun var på den riktige.
Tror både hunden og føreren var fornøyde...hunden ville ikke inn i bilen igjen.
Søndag den 18. - etter å ha fulgt med spenning med på hvordan det gikk på NM i blodspor i Steinkjer dagen før - stod vi grytidlig opp for å møte Mette & Pippi på Skedsmokorset for å kjøre sammen til Brynsåsen for å blodsporprøve hos NRK Midt-Hedmark. Det var meldt relativt mye regn og å si at jeg gledet meg, var kanskje å overdrive. Derimot var det to bak i bilen som ikke brydde seg så mye med værforholdene - de hadde fått ferten av "moro": vi skal ut i skogen ;-)
Vi kom fram i god tid; denne ha gangen var det litt tidligere oppmøte enn ved tidligere prøver og sporene var forhåndstrekt. I og med Cherie hadde løpetid, så skulle hun gå sist ut på sin dommer. Tascha skulle få gå som nr 2 for sin dommer..helt ideelt, men så var det noen misforståelser og dermed bar det ut i sporet som første hund ut. Dette var første gang Tascha fikk gå prøve denne sesongen; hun var rimelig "høy" og jeg priset meg lykkelig for å ha en sindig og erfaren dommer; han trakk på smilebåndet og sier "ho e ivrig"..,,I det vi starter, blir det jo stilt - Tascha jobber - riktig nok med mye sitring i kroppen - men stilt og er ikke i tvil om hva hun skal. Underveis utreder hun en del, og jeg ser ferske spor etter elg, men hun holder på sporet hun har begynt på - vi påviser sårleie og hun går fint inn til sporslutt - etter 21 minutter står det i kritkkskjemaet. Jeg var kjempefornøyd - dette var bra.
Det ble ikke så lenge å vente på neste spor - de jobbet effektivt :-) . Cherie hadde fått et spor i samme område som der jeg og Tascha debuterte for nøyaktig 3 år siden - og da jeg kom dit og så hvilken side av veien vi skulle gå ut fra, tenkte jeg mitt. Heldigvis hadde de lagt om sporet fra siste - ikke det voldsomme krattet og myra denne gangen. Vi fikk et nydelig terreng - variert: litt våtområde, en del lyng og reinmose. Cherie sporet jevnt og sikkert; tålte at jeg holdt igjen i lina slik at farten ble fin og jeg fikk en føling med hva hun holdt på med - det ble en herlig dag i skogen! Hun påviser sårleie; har en plass hvor hun går et stykke ut for så å tverrsnu og fortsette - inn til sporslutt etter ca 20 minutter. Moro var det å være fører!
Litt tid ble det å vente, men så kom dommerne ut fra dommermøte i koia:
I dag var det ikke mange smultringer; ett par 2.premier. Tascha fikk 1.premie - utmerket for tapsarbeid og konsentrasjon, meget bra på resten. Etter hvert kom 1.premier med HP...og så sier prøveleder at det hadde vært litt diskusjon på dommermøtet, men at de hadde greid å bli enige....Cherie fikk 1.premie med HP og ble prøvens 3.beste hund. Pippi ble prøvevinner - de hadde hatt en elg i som tilskuer i sporet uten at Pippi hadde brydd seg - bra jobba!
Og her er begge 1.premie-hundene; kjempebra resultat :-)
Fra lørdag 10.august kl 14 var det oppmøte og registrering av deltakere i det Nordiske Viltspor Mesterskapet for retrievere. Den danske retriever klubben stod for arrangementet og hadde leid Skytterbanen og skog rundt Sorø for gjennomføringen. De hadde virkelig lagt til rette for alle deltagere; feks ordnet med veterinær som var tilstede for å dokumentere behandling med ormekur. Etter registrering, som vi gjorde som samlet lag, var det trekking av spor og dermed dommer. Det var gjort slik at hver dommer, 5 i alt, dømte en representant fra hvert av lagene. Neste punkt på dagsorden var middag på "Krebsehuset"...vi trodde vi skulle få kreps, men det var nok ikke det. Det ble en hyggelig middag; de fleste hadde jo bil med seg, så den store festen ble det ikke, men en hyggelig markering av at mesterskapet var startet.
Kapteinene på hvert av lagene holdt en takketale til arrangøren og med overrekkelse av gaver fra søster-klubbene i de andre nordiske landene. Vår kaptein passet også på å ønske velkommen til neste års NVM som vil holdes i Norge.
Det ble tidlig avslutning på kvelden og "hjem" for å kunne stille uthvilt neste morgen. Vi hadde 40 minutters kjøring til "sommerhuset vårt" i Karrebæksminde, mens resten av laget overnattet på et motell ved Slagelse.
Søndag 11. august kl 07:30 var det oppmøte ved basecamp - Skytterhuset - for dansk morgenmad med snaps & øl...som jeg tror de fleste stod over ;-) . Været var litt skiftende og temperaturen hadde sunket betraktelig fra begynnelsen av uken, MEN det blåste godt!
Så var det det mye seremonielt - riktig høytidelig! Hornblåsing og presentasjon av dommere og stifinnere samt informasjon om at hver dommer og tilhørende stifinner tok med seg "sine ekvipasjer" ut i skogen. Det var ikke lov å bevege seg rundt i skogen på egenhånd.
PÅ vei ut i skogen, fikk vi se en hel dådyrflokk som passerte veien; fascinerende syn. Dette skulle vise seg å være en reell utfordring for mange av deltakerne ute i sporene.
Cherie fikk jo - selvfølgelig! - løpetid på turen. Vi fikk lov å starte, men måtte holde oss for oss selv. Vi trakk spor nr 18 og var da nr 2 som skulle starte for vår dommer. Vi parkerte på anvist sted i skogen og satt der og ventet...tråkket litt fram og tilbake på en kort veistrekning og kom over dette spennende skiltet:
Mens vi ventet, passerte det masse folk. De fleste smilte og hilste; noen lurte på om vi trengte hjelp. En av disse syntes Cherie var i overkant "skummel"...kom som en zoombie opp veien med en ølboks i hver hånd, og når han vinkler og passerer, ser jeg at han i tillegg har en hver baklomme også.
Det gikk opp for meg at vi ville få mye forstyrrelser ute i sporet vårt; litt uvant for oss som reiser milevis ut i ødemarken for å gå spor.
Så var det vår tur; Cherie gjorde et bra sporoppsøk; brukte ikke lang tid på det. Hun markerte anskuddstedet og går pent avgårde. Jeg vet ikke hvor langt vi har gått, men etterpå skjønner jeg at det er i tilbakegangsvinkelen at vi får tapet...jeg prøver å støtte henne i søkene, men vi er antakeligvis ikke langt nok tilbake...eller så er det også dette at hun beveger seg for fort i de ulike retninger og dermed ikke greier å ta opp sporet. Ved 3.gangs tap, var det slutt for vår del :-(
Etterhvert får jeg sms-er fra kapteinen om resultatene for de andre på laget - det går bra for de 3 neste og bare han selv & Remus gjenstår. Det ble nervepirrende timer mens vi ventet - og jubelen stod i taket da meldingen endelig kom! Remus hadde også gjennomført. Vi hadde jo snappet opp at flere på de andre lagene også gikk til 0, så vi var forberedt på en god norsk dag i Danmark :-)
Det vanket godbiter fra arrangørene til hundene også
Endelig kalte hornblåserne til samling og resultater:
En videosnutt av hornblåserne:
Dommerne leste opp sine kritikker - omtrent som i Norge og man mottok sine premieringer:
Og her står vi :-)....det norske laget tok 1.plassen:
Cherie fikk en 0.premie (men noen poeng på veien), Hjørdis hadde 1 tap og fikk 2.premie, Wilma fikk 1.premie og dermed DK SCH, Idun også 1.premie - prøvens beste hund totalt, men hadde DK SCH fra før, mens Remus fikk 1.premie og var dermed historisk som den første tolleren som fikk SCH i Danmark!
Jeg må jo si at det også var stort av det norske laget å greie å slå favorittene på deres hjemmebane; jammen tror jeg treningsstrategien vår fungerte!
Norge ble nr 1, Danmark nr 2, Sverige nr 3 og Finland nr 4 - for en dag og for en opplevelse; jammen bra vi ble med selv om vi kom hjem uten championatet....
Endelig var dagen kommet for avreise til Danmark. Mange forberedelser, treninger og et lass med sommerfugler; her er bilen pakket og to jenter som var veldig kjappe med å finne plassene sine! De skulle hvertfall være med!
Kjøreturen sørover gikk veldig bra; den gikk via Sverige og broen sør for Malmø over til Danmark. Vi var framme i Karrebæksminde ikke langt fra Næstvedt på Vest-Sjælland etter 8 timers kjøring. Sommerhuset som vi leide ligger ute på Enø og mindre enn 100 m fra havet.
Her koste vi oss i varmen; gikk turer og badet, spiste godt og hadde gode dager mens vi ventet på resten av laget.
Tiden som jeg hadde tenkt vi skulle bruke til å venne oss til skogbunnen i Danmark og kanskje trene sporoppsøk og sårleier, ble det ikke noe av. Vi koste oss!
Onsdag var Cherie 4 år :-)
Røde pølser når man feirer i Danmark
Torsdag tok vi turen til Hillerød for å besøke våre gode venner; en herlig dag med deilig mat og masse hygge.
Noen artsfrender fikk det brått travelt
Skjønne Sille
Så kom tekstmeldingen fra "the captain": resten av laget var på plass på sitt motell og var klare for ny treningssamling i skogen ved Sorø. Jeg bekreftet at vi ville komme vi også; satte telefonen på varsling kl 6 fredag morgen: slutt på ferien ;-)
Vi hadde fått god hjelp av arrangørene; de stilte med klauver og blod fra kronhjort; ikke nok med det: vi fikk også en demonstrasjon av hvordan de la spor og ellers nyttige tips. De hadde også stått på for at vi skulle få anledning til å trene i deres skoger; det var ikke gitt at man bare kunne på egen hånd.
Vi la ett spor til hver ekvipasje i de områdene vi hadde fått oppgitt vi kunne bruke; i tillegg hadde vi demosporet som reservespor.
Så kjørte vi sammen til Sorø sentrum og fant et hyggelig sted - Postgaarden - for en dansk frokost ;-)
Dette hang rett over hodet på oss der vi satt og spiste...lenger inn vokste fikener
Og vi ble enige om å samles "hjemme" i "vårt" sommerhus på kvelden for grilling og bading for de som ønsket.
Neste dag var det like tidlig opp for å gå treningssporene: Generalprøven!
På vei til Sorø lørdag morgen; stoppet vi og gikk tur i en annen skog...her møtte vi hest
Veldig greit for Cherie å få kjent på duftene i bøkeskogen
Dette tok sin tid; for det var vanskelig for hunder og førere. Med en god porsjon tålmodighet kom alle i mål; en av ekvipasjene som fikk en ekstra utfordring fordi det var kjøpt inn ny sele som hunden ikke følte seg helt bekvem med, fikk reservesporet; kjempenyttig.
Noen hadde kjøpt hjelperedskaper; "vindmåler"
Så bar det tilbake til Enø for en rask "frokost", klesskifte og retur til Sorø: vi var klare for NMV 2013!
