..og så kviknet moder'n til ;-)

Etter lang tørke! Det har vært mye jobb og andre uvesentlige ting som har opptatt henne siden vi kom hjem fra Danmark, men nå sies det at det er over og for en liten stund - ! - skal vi ha det gøy igjen! En kveld møtte vi Åshild og Ino på Arnestad skole for en liten treningsøkt. Ino fikk først trene litt på signalføring for rundering - med Åshild og mor. Så fikk Cherie og Ino en kort økt med lydighet inne mellom noen skolebygninger hvor det var litt lys ;-)....først og fremst fokuserer vi på ro, kontakt  og konsentrasjon. Så avsluttet vi med fellesdekk. Veldig fin trening for begge to :-)

I dag ble det litt av hvert: først gikk moder'n ut et spor for Tascha med tynne pinner: 8  ialt på et veldig variert underlag. Flere oppgaver; over steiner, serpentiner, langs kantstein og over trebenker.

Tascha gikk som et "lite uvær", tar sporoppsøk, utreder og løser :-)...bryr seg ikke om forstyrrelser og plukker sin elskede pinner: moder'n må være veldig rask å få de...og det lar seg ikke ikke gjøre med noen dralek på disse...ja, pinnene!

7 av 8!

Cherie fikk en liten treningsøkt på banen; lærbit i 2 av boksene, de andre 4  er tommer. Og det handler om å belønne for riktig adferd og etterhvert få en sikker markering. Vi slet litt i dag :-)

 

Så er det høstferie og naboene bortreiste...vi satte opp en rallylydighetsbane. Litt kjedelige skilt, men bevares: moro! Cherie begynte jo med å frys-markere på skiltene..."var det ikke det jeg skulle?" ;-)

Nei, vi fikk bort det ganske raskt...litt krøll ved "foran-sitt" ..."skulle jeg ikke sjekke ut naboens hekk sa du??". Nei, skulle ikke det...men resten gikk bra! Flere repetisjoner med lek i mellom.

Så var det Tascha: oj-oj, mye innebygd frustrasjon!. Hun trenger ikke bånd...og går fot med snuten på venstre kne! - men med masse lyd, så her handler det om å jobbe raskt, men rolig og behersket, så forsvinner lyden gradvis...helt til far skulle hjelpe til :-( . Etter 3  runder, så avsluttet vi - ingen vits i å stresse opp de naboene som ikke er på høstferie...og far.

Til slutt skulle vi ha en liten lydighetstreningsøkt  med Åshild og hundene dere. Kort ble den ikke, men vellykket. Først får Cherie og Ino trene i hver sin ende av kunstgressbanen, så nærmer vi oss sakte hverandre og avslutter med en fellesdekk. På fellesdekken greide Cherie å konsentrere seg om sin oppgave - flatdekk - da Ino ble urolig, reiste seg og gikk mot Åshild...imponert :-)

Så fikk Cherie en annen øvelse: ligge i ro inne ved kanten (og være rolig) mens Jelp skulle inn på banen og trene budføring. Litt lyd i starten, men det roet seg og hun holdt lenge...veldig fornøyd :-)

Og Jelp - som er godkjent redningshund - var jo rå...helt konge og stå og ta i mot ham, kommandere på plass og så sende ham ut igjen...

 Avslutning med kryp...og litt rygging da vi gikk ut.

Likt & ulikt i September

Helgetur til Beitostølen; hadde en drøm om klar luft, blå himmel, sol og høstfarger. Helt slik ble det ikke, men ei koselig helg ble det sammen med Kari på Bitigrenda's hytter. Den dagen vi dro, var været akkurat slik:

 ...og fin utsikt da vi kom. Så ble det mørkt og innekos med vin og en deilig sofa:

 Og så var utsikten borte! Jada...tåke, regn og deilige myrhull; hva mer ønsker en toller seg?

Ikke dusj hvertfall; og det ble det en del av! Jammen godt at Kari var med; hun kjøpte en sekk med ved og tente opp etter dusjen....og da sovnet de rødhårete ;-)

Helgen deretter - derimot - var det strålende høstvær! Og hele Asker var på beina for å klatre i brannstiger og slukke branner. Vi valgte plan B: sportrening et stykke unna. Og det var gøy både for mor og de 4-beinte. Tascha sporet rundt Asker Videregående Skole, mens Cherie sporet rundt Nordre Bondi gård. Begge fikk variert underlag, men mens Tascha sporet pinner så fant Cherie leker:

 Vel hjemme var brannmann Sam på plass og tok over kommandoen:

 Så var det på tide å se hvordan guttene hadde fått det etter at de flyttet til Konnerud i Drammen:

 ja, nei, vi kan ikke si noe på turterrenget. Men fy fader...det var ikke lett å finne hjem igjen. Vi ble etterlyst og godt var det! Vi tok et bilde og sendte eierne sånn at de kunne finne ut av det:

 Så vi ble funnet og kunne samles hjemme igjen....deilig sofa og god hake-støtte:

 ...og på tampen av måneden, så observerer vi at morgenstund har gull i munn...det heter hvertfall så ;-)

Aktiv og hyggelig helg!

Sist helg var det full hundeaktivitet :-)
Først fikk begge jentene gå hvert sitt blodspor lørdags formiddag - i verste regnværet - i skogen rett ved siden av oss; en liten påminnelse om hva vi skulle gjøre neste dag. Begge jobbet bra; Cherie skal ha ekstra honnør for at hun ikke lot seg forstyrre av en løs hund på stien akkurat da hun skulle starte.Jeg vet jo at Tascha greier det fint, men det er første gang jeg har sett at Cherie greide å koble det ut.

Så fikk vi sms om vi hadde lyst på en tur på Vardåsen - med guttene! Det hadde vi, til tross for regnværet. Og det skal sies at da vi kom oss ut på tur, så var nesten alle skyer borte og Vardåsen badet i sol :-)

...Tascha med ekstra luftige ører ;-)

En stopp på Vinnulstadåsen for å nyte utsikten:

Vi hadde en kjempetur på helt til topps!

Og her er hele gjengen samlet i en bil:

Gode venner og kort vei hjem :-)

Så ble det tidlig kveld for neste dag skulle vi på ordinær blodsporprøve på Løten med Hedmark Dachshundklubb som arrangør. Vi var oppe i otta, kjørte hjemmefra kl 06:30 og kom fram i god tid før oppmøtetiden. Her var det 36 påmeldte ekvipasjer; ett par hadde trukket seg, men jeg tror det var noen reserver som da fikk plass. Dette kunne klubben; det var et veldig smidig - og  hyggelig - arrangement. 6 dommer som dømte 6 ekvipasjer hver...logistikken var upåklagelig, flott terreng, nydelig vær, hyggelig selskap...kunne ikke blitt bedre.

Cherie gikk ut som nr 3 - og gikk som vanlig rolig og fint. Også denne gangen fikk vi en ekstra utredning i en vinkel - som nok dro ned resultatet litt - men hun jobbet seg fint inn og går snorett på sporslutten. Hun markerte sårleie uten at jeg så det...også litt typisk. Hun er så motivert for spor at hun hefter ikke...

Tascha gikk ut som nr 5...og jeg var veldig spent. Hun hadde fått veldig såre bakpoter etter turen dagen før. Hornlaget hadde løsnet på den største tredeputen og det var sårt; så jeg var spent på hva det ville si for jobbingen. Jeg hadde prøvd meg med potesokk, men da ble hun svært handicapet. For sikkerhets skyld tok jeg med sokker i lommen, slik at jeg kunne sette på henne dersom det ble ille. Hun startet behersket - sjeldent behersket kan man si - og jobbet seg sikkert gjennom sporet. Ikke mye hoppe&sprett; jeg så at hun prøvde å avlaste bakpotene...og innimellom lurte jeg på om hun med vilje gikk rundt alle kvisthaugene; hun påviste sårleie og jeg fikk også gjort det. Vi kommer inn mot vei igjen og jeg antar at vi er ved slutten og ber en indre bønn om at hun greier å stå løpet gjennom....det gjorde hun også, bare litt for langt. Hun passerer klauven - jeg så den ikke - og begynner å gi tydelig signal om at vi er i nærheten, men hun greier ikke å påvise eksakt....jeg tar henne litt tilbake og så går hun på den...men der røk HP-en for Tascha. Sukk...det er jo riktig dømt, men så ergerlig ...så tappert som hun jobba...og fint. Det artige var at dommer så sier, at hun hadde gått bak og smilt av Tascha som hadde gått nøyaktig samme serpentiner som henne selv...for hun kunne ikke fordra sånne kvisthauger! Ja, kort fortalt: det ble 2  stk 1.premier:

..og en gang i tiden var dette det store "hårete målet" mitt - snakk om å ha blitt bortskjemt med gode resultater! Cherie fikk utmerket for alt unntatt tapsarbeid hvor hun fikk meget bra. Tascha fikk utmerket på alt!!

Og helt på tampen av dagen, så møttes Åshild og jeg med henholdsvis Ino og Cherie...først en liten felles lydighetsøkt med hverandre som forstyrrelser, så en liten tur sammen og avsluttet med en ny lydighet....en sitter i ro mens den andre passerer....innkalling, lineføring og så felles dekk. Supert og akkurat passe. Gjett på om det var 3 "jenter" som sovnet fort og sov godt???

Og PS...det går bra med potene til Tascha; det gror fint :-)