Vår vårs vakreste eventyr?

Det er lenge siden at tanken om at jeg ville ha et  valpekull på Cherie dukket opp. Da oppdaget Cherie's gode sporevner samt at hun gjorde det bra i utstillingsringen, fant jeg ut at jeg ønsker at hennes linjer skal videreføres. Ingen hunder er perfekte - i likhet med oss to-beinte - men samlet ser jeg så mye bra, at jeg har tanker om at vi kan bidra med noe positivt til rasen. De 2-3 årene som har gått etter at tanken slo rot, har blitt brukt til å sondere, diskutere og jobbe meg fram til hva mitt mål med dette valpekullet skal være.
Jeg har søkt om å få godkjent kennel via NKK; prosessen der er i sluttfasen og det nærmer seg løptid for Cherie.
Vi er så heldige å komme i kontakt med en flott tollereier i Sverie; Malin Nelson, som i tillegg til å ha 2 tollere som hun er svært aktive med, også instruerer andre hundeeiere i lydighet, jakt og bruks.
Kennelens første kull er planlagt mellom
Malin's toller Keno-  SE VCH Agrosofens Bolero

og vår N VCH NUCH Carve Canem Cherie

Mer informasjon om Keno finner dere ved å gå inn på oppdretterens hjemmeside:
  http://agrosofen.se/v-ra-kullar/kull-7/keno.html

Cherie's oppdretter har også en hjemmeside hvor mer informasjon finnes:

http://www.carvecanem.no/cchunder.html

Helsestatus er klarert for begge og linjene vurdert mot hverandre. I tillegg har vi vektlagt bruksegenskaper og hvordan disse to utfyller hverandre.

Vi venter i spenning; både Malin i Sverige og jeg her på løpetiden; det er ennå en stund til vi vet hvordan dette går. Lykkes vi, er jeg ikke i tvil om at dette blir flotte hunder. Takk til de som har hjulpet meg så langt.

Sportrening i Lofoten

8.januar - 1,4 km langt spor fra fotballbanen på Ballstad og opp på Gravfjellet. 

Det ble en tøff økt. Værmessig helt topp: så vidt frost i bakken og vindstille. Jeg kom litt sent ut. Det var allerede å begynt å mørkne da jeg la sporet.  

Sporet lå ca t time før vi gikk ut og da var det dunkelt. Cherie var kjempeivrig og hadde godt drag i lina. Det var tungt terreng å gå i; jeg sank langt ned i lyngen i tillegg til stigningen opp mot toppen. I det tøffeste partiet " bad jeg om nåde". Dvs at jeg sa høyt for meg selv at jeg må ha en pause. Da ser jeg Cherie snu hodet mot meg, stopper opp og kommer tilbake til meg og setter seg. Utrolig! Det var ikke lange pausen jeg trengte og når jeg tar i sporlina igjen, begynner hun å gå igjen. Og det som var kjempegøy, var Cherie's iver etter å plukke pinner: stor stas! På toppen la sporslutten: snusboksen fylt med godbiter:

 Og så mørkt var det blitt nå:

Morsomt å sammenligne sporene:

Jeg tror ikke vi har vært mye ute av sporet ;-)

10.januar - 1,8 km langt spor fra Ungdomshuset på Ballstad gjennom "Jentoft-skogen" og tilbake.

I dag var det kaldt (-5 gr C ) og ganske mye vind. Jeg var i tvil om vi skulle prøve oss, men så var det siste mulighet før returen. Mens jeg la sporet kom jeg på en høyde og fikk nyte sola:

 I dette terrenget la jeg ut 8 pinner og en snusboks i sporslutten.

Mot slutten møtte jeg barn fra en barnehage i nærheten som hadde vært på kollen og sett på sola. Tror ikke de skjønte helt hva jeg holdt på med, men jeg var veldig fornøyd: snakk om å få mulighet til å teste kryssinger!

Sporet hadde ligget ca 45 minutter da vi startet; og igjen viste Cherie stor sikkerhet og godt tempo. Plukke pinner er kjempegøy og jeg bruker litt tid på å ha det gøy med pinnen før hun får en godbit.

Ett par plasser har nok vinden dradd ferten "ut av sporet"; hun begynner litt feil, men korrigerer seg selv. I tillegg krysser en turgåer sporet vårt bare 10 sekunder før vi kommer; hun forstyrres litt av det, men korrigerer seg selv og velger riktig spor.

 Enda litt sol å få:

Når vi kommer til området barnehagen har gått ned fra kollen, sliter hun og det er klart en fordel at jeg vet om det. Jeg forholder meg rolig mens hun utreder og starter først å gå når hun velger riktig retning:

Og helt på tampen får vi forstyrrelsen som er absolutt verst: en dame på tur med 2 "twist-dotter" i flexi-line. Det går greit med kryssingen; det samme skjer som med barnehagebarna. Men da damen snur og kommer etter oss, ble det ikke mye moro. Jeg er imponert over jenta: jeg ber henne for første gang gjennom hele sporet om å "gå spor". Når hun så går og velger riktig retning, roser jeg høylydt. For hver vinkel roser jeg og vi kommer til sporslutt....og mens vi står og nyter godene i snusboksen må jeg be damen om å ikke komme helt innpå oss med sine hunder.

Igjen er det morsomt å sammenligne sporene. De største utfordringene hadde vi de siste 200 m - så ser man på resten hvor hun har jobbet helt selvstendig, så er jeg imponert:

Den aller siste dans:

Kofferten og bagen er pakket. I morgen formiddag går flyet sørover; mulig Cherie gleder seg til å komme hjem til Tascha. Vi andre 2 kunne nok tenkt oss litt mer tid - iallefall nå som det er så flott!

Toller-moro i januar

Lofoten i januar er håpets tid.

Etter mørketida er sola på vei tilbake. Himmelen farges rosa...og blandet med litt hvitt og blått, kan man ikke si annet enn at det er vakkert.

Starten på 2014 har vært mild så det har ikke vært vanskelig å komme seg ut på turer. Her har Cherie og jeg tatt oss en kort tur ut på moloen ved Hattvika. Det blåste friskt ;-)

Utenfor bua vår har vi hatt mye fugleliv; disse ærfuglene koste seg lenge og det så ut som de dukket etter kråkeboller og hadde et festmåltid:

 Men dagene er korte...og nå kom hodelyktene som "Kari og jeg" fikk i bursdagsgave til nytte (ellers har de vært brukt av giveren en del). Vi tok en kveldstur inn Kyllingdalen:

 Cherie er ivrig opptatt av at turboka blir riktig ført ;-)

 Tøft med hodelykter og refleks; særlig på Cherie var det nyttig:

Ny dag med sol; Cherie og jeg skyndte oss ut midt på dagen - luftetur ut på øyene utenfor Hattvika..der ser vi sola i horisonten:

Ny dag og jobbing på mor; Cherie sitter gjerne ute på brygga og betrakter "Lofot-livet", men tar en kikk inn for å sondere om det ikke skal skje noe i dag og?

Det blir en ny kveldstur med hodelykter og masse refleks. Tøff og herlig tur fra Haukland og rundt Tåa til Utakleiv. Her rusker norskehavet godt i kystlinja - det er jo bare Æsholman mellom oss og Grønland ;-)

På denne turen hadde vi måneskinn og stjerneklart...og mor mente hun så nordlyset over Himmeltindan da vi kom tilbake til bilen. Herlig tur og glad tollerjente som fikk mange km tur uten bånd:

 

Ny dag og praktfull utsikt mot Himmeltind fra "kontorplassen". Sola skinner på toppene :-)

 Så rakk vi turen fra Gjerstad via Skarsjyen sammen med ho tante og Lady:

Sola lurer i horisonten. 

Kilometer på kilometer med deilig løping for 2 glade jenter; man blir ikke annet enn glad...og Skottind har fått nytt melisdryss :-)

Nytt år, nye planer

Så var vi over i 2014 -  og vi har spennende tider foran oss.

Etter dager med hovedsaklig turgåing - flotte turer - og litt grunnferdighetstrening, så prøvde vi oss først på et lite romsøk. Først fikk Cherie markere på gjenstanden mens jeg holdt den i hånden. Markeringsformen jeg ønsker er frysmarkering med snuten mot gjenstanden. 2-3 repetisjoner og så legger jeg gjenstanden på gulvet og gir søk-kommando - når hun dekker og fryser med snuten på gjenstanden sier jeg "bra" og belønner bak henne. Dermed får vi løst opp markeringen; jeg flyttet meg og vi får raskt en ny markering. På den måten får vi kjappe repetisjoner. Så kommanderes hun til å sitte ute i gangen og vente mens jeg plasserer gjenstanden uten at hun vet hvor...og hun tas med inn til der søket skal begynne og gir søk-kommando:

Det fungerer som bare det og går helt greit i og med jeg kun belønner for frysmarkering.

I dag kom vi oss ut for å legge og gå et realt spor. Jeg to utgangspunkt fra barneskolen og brukte terrenget bak skolen og inn mot Reine gård / veien til Kyllingdalen hvor jeg la pinner som jeg hadde klippet opp. I tillegg la jeg en tom snusboks med godbit i ca halvveis. Tanken var å legge et langt spor; brukte nå like stort terreng på 1 spor der jeg ellers legger 2 spor, og da belønne halvveis i tilfelle dette ble for tøft for Cherie.

Sporet lå ca 1/2 time før vi begynte å gå - det er ikke mer enn 2-3 med dagslys som går å jobbe i - svak bris, 5-6 gr C og lett regn. Jeg satte på RunKeeper, GPS-en ligger i Asker, for jeg var spent på lengden.

Cherie begynte forsiktig, men etter å ha markert på den første pinnen var hun ikke i tvil lenger. Nå ble det godt drag i linen - må faktisk vurdere å skaffe meg hansker for å kunne kontrollere farten. Det er viktig at det ikke går for fort - med å regulere farten får hun gjort bedre utredninger og sporingen blir vesentlig sikrere. Lengden på sporet var ca 1 km og det var ikke noe problem for henne. Og hun plukker nå pinner - stor stas å få ros og en godbit før hun fortsetter.

Dette var gøy - for oss begge.

Ellers går det mot ny løpetid og alt er nå lagt til rette for et valpekull for Cherie. Vi vil presentere den utvalgte og fortelle mer om planene i et senere innlegg.