Vi kan ikke glemme Silke; huskatten som har vært lengst i familien! Han kom til oss fra Dyrebeskyttelsen høsten 2001 som liten hun-kattunge....og som det viste seg å være en fryktinngytende musefanger av hankjønn! Silke fikk beholde navnet; og jobber hardt med både holde mus unna huset og få respekt fra de andre firbeinte i huset. Tascha lærte fort; Tico kommer neppe noen gang til å få det og Cherie tror ennå at dette er en liten bevegelig tøyleke: det "smeller" nok en dag. |
| Felles vannskål...det går bra. |
 |
| og får den bortskjemte katten ligge i sofen, skal jammen jeg også prøve meg.. |
Det er usikkert hvor mange av sine 9 katteliv Silke har "brukt opp", men vår dyrlege gjennom mange år avskrev han (eller...da var Silke fortsatt en hun)...men besinnet seg heldigvis da han så mors ansiktsfarge. Historien er den at Andrea fant ham sent en kveld i garasjen, blodig. På morgenen tok jeg ham med til klinikken og fikk komme rett inn, for det var ikke pent. Katten var revet opp på for- og bakpart i tillegg til ha en brukket bakfot. Den ble sydd sammen, fikk "lampeskjerm" og vi var innom klinikken hver morgen og kled for å få antibiotika og smertestillende i over en uke. Når sårene grodde og stingene kunne fjernes, begynte utvikling av massive ødemer. Mor fikk lov til å tappe selv når det ble for ille;og etterhvert ble Silke "balsamert"med sportstape sånn at hudlagene skulle få kontakt og gro sammen igjen. Det var et langt sykeleie, men vi ble utrolig knyttet sammen i denne perioden...og dette er nå 8 år siden...og Silke er utrolig sprek! Dyrlegens eneste teori for sårene, var at Silke måtte ha vært i nærkontakt med grevling...og det kan stemme: vi har sett en grevling som vandret på skrå gjennom naboens hage. Og da Silke's egentlig kjønn ble avdekket, så var den ville teorien mer sannsynlig.
Silke døde i oktober 2012. En fredag fant naboen ham død i sin garasje. Denne naboen har vært fantastisk mot Silke; kost og gitt ham mat når vi har vært borte (og litt når vi var hjemme også mistenkte vi). Han så ut som han sov der han lå og fikk med seg et sjal fra naboen som ble med til hans siste hvilested. Trist, og vi frykter vinteren, men vi er takknemlige for at han ble funnet og vi slipper å gå å lure på hvor han er.
